Vil bevare betongbyggene: – Identiteten slettes helt

– Identiteten til disse industrielle områdene slettes helt når byggene rives, sier Maria Inês Correia til NRK.

I Oslo rives mange eldre bygg til fordel for moderne boligblokker. MDG mener byrådet altfor ofte gir grønt lys til utbyggerne, skriver Aftenposten.

Det skjer også andre steder i Norge. Før jul begynte rivingen av Sentralbadet i Bergen, som skal bli et nytt scenehus. Det mottok kraftige reaksjoner fra flere arkitekter.

Correia, som er arkitekt, tar nå til orde for å bevare flere industribygg rundt om i landet.

– Dette er viktige betongstrukturer som gjerne kan gjenbrukes. Det er veldig dumt å rive det som er allerede der, sier hun.

Arkitekten peker på bydelen Ensjø i Oslo som et godt eksempel på hvor mange eldre betongbygg fjernes og erstattes av nye og mer moderne bygg.

– Det blir et område uten noe historie og uten særpreg.

I et innlegg på arkitektur.no skrev Correia at løsningen kan ligge i å slutte å rive industrielle bygg – selv om ingen liker dem.

– Hvis man bevarer noen av disse bygningene ingen bryr seg om, vil det mer en gang skapes mer identitet, utdyper Correia.

Støttes av Arkitekturopprøret

Hun mener det er politikernes ansvar å skape mekanismer som gjør det lønnsomt å bevare fremfor å lage nytt. Det får støtte fra Arkitekturopprøret.

– Vi er tilhengere av å bevare mest mulig arkitekturbygg som er brukbare, uavhengig av materialet de er laget av, sier leder Saher Sourouri til NRK.

Saher har et inntrykk at det over hele landet er for enkelt å rive ned bygg for så å sette opp splitter nye.

– Både fordi det er enkelt å rive og lav terskel for å totalrehabilitere, antagelig fordi det opprinnelig ble bygd veldig dårlig.

Må lønne seg

Arve Juritzen, Oslo Høyres talsperson for byutvikling, sier til NRK hat Oslo kommune er opptatt av å bevare flest mulig bygg, både av historiske og miljømessige årsaker. Han har selv uttalt i et debattinnlegg at mange av Oslos nybygg mangler særpreg.

Men mange bygg er ikke egnet for å bevares eller omgjøres til boliger, understreker Juritzen.

– Noen er bygd i en tid der kravene til miljøhensyn og effektivitet ikke var like gode.

Samtidig må det være lønnsomt å bevare byggene, understreker han.

I Kristiansand er det få bygg som har skapt mer politisk splid enn kunstsiloprosjektet. Kornsiloen fra 1935 har kostet over 700 millioner kroner å bygge om til museum.

Jurtizen sier det er uaktuelt å bruke skattebetalernes penger på å subsidiere boliger ingen har råd til å kjøpe.

– Det er utbyggerne som må ta den økonomiske risikoen når de skal gjøre industribygg om til boliger. Å bruke skattebetalernes penger til å subsidiere boliger ingen har råd til å kjøpe, er en dårlig idé.