Hopp til innhold

Vil at justisministeren skal be om gransking av utviklingshemmede som soner

Flere hundre utviklingshemmede soner trolig i norske fengsler, uten at deres diagnose er oppdaget. – Dette er dypt alvorlig og bør granskes, sier professor Aslak Syse.

Professor Arild Syse legger frem NOU

VIL HA UTVALG: Professor Aslak Syse har ledet flere offentlige utvalg, og mener behandlingen av utviklingshemmede som har gjort kriminelle handlinger bør bli gjenstand for en ny gransking.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Syse er trolig den fremste eksperten i Norge på utviklingshemmede og straff. Han er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og har jobbet som overlege i Helsevernet for psykisk utviklingshemmede i flere år.

Han reagerer på NRKs artikler som viser hvordan utviklingshemmede går fra første avhør til soning uten at noen har oppdaget at de har en diagnose.

– Det er ikke greit at man først blir dømt på feilaktig grunnlag og deretter får soningsforhold på feilaktig grunnlag.

En omfattende studie av innsatte i norske fengsler, viser at 1 av 10 er utviklingshemmet. Bare 1 av 3 ble undersøkt i rettsapparatet, mens 2 av 3 ikke ble undersøkt i det hele tatt. Studien er utført av Erik Søndenaa.

– Hvis tallene fra Søndenaa stemmer, og folk går gjennom hele straffeprosessen uten at det oppdages at de har en utviklingshemming, så er det veldig alvorlig. Det bør føre til at Justis- og beredskapsdepartementet setter ned en arbeidsgruppe for å se hva som kan gjøres for å bedre disse forholdene.

Dermed slutter Syse seg til flere eksperter, politiet og påtalemyndigheten som også er bekymret rettssikkerheten til utviklingshemmede lovbrytere.

Disse oppdager ikke utviklingshemmingen

BLIR IKKE SETT: Til tross for at utviklingshemmede møter en rekke instanser på vei mot soning, blir de fleste ikke oppdaget. Det har konsekvenser både for straffeutmåling og soningsforhold.

Foto: Marco Vaglieri / NRK

– Finnes ingen «quick fix» for slike spørsmål

Straffeloven slår fast at utviklingshemmede med en IQ mellom 56 og 75 regnes som tilregnelig og kan straffes. Men loven åpner for å gi utviklingshemmede lavere straff.

Tanken bak dette er at utviklingshemmede ikke kan ansvarliggjøres for sine handlinger på samme måte som «folk flest», fordi de ikke i samme grad forstår konsekvensene av det de gjør.

At utviklingshemmede ikke blir oppdaget i rettsvesenet fører derfor til en rekke problemer:

– Det går på rettferdig og ordentlig behandling av folk. Jeg tror ikke på noe «quick fix» når det handlet om så dypt alvorlige spørsmål, sier Syse.

– Vil kartlegge situasjonen

Statssekretær i Justisdepartementet, Ove Vanebo (Frp), sier at departementet nå vil kartlegge situasjonen og få fakta på bordet.

Vanebo skal ha et møte med Domstolsadministrasjonen om et par uker og sier at det er naturlig å drøfte saken på det møtet.

– Hvis det er så dårlige forhold som man her uttrykker så her det noe politisk ledelse må gjøre noe med. Vi kan jo ikke ha et system som dømmer folk til strengere straffer enn det de skal ha eller som dømmer personer som ikke kan straffes, sier Vanebo til NRK.

AKTUELT NÅ