Viderefører koronatiltakene: – De økonomiske konsekvensene kan bli dramatiske

Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie presenterte i dag oppdaterte koronatiltak, etter at Norge stengte ned 12. mars.

Der ble det klart at regjeringen viderefører alle koronatiltakene til etter påske. Det inkluderer blant annet stenging av barnehager og skoler, stenging av virksomheter som ikke kan følge myndighetenes krav om smittevern, treningssentre, svømmehaller, frisører, hudpleie og forbud mot arrangementer.

– Dette er det vi har fryktet, at det vil ta lengre tid enn man først trodde. De økonomiske konsekvensene kan bli dramatiske, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

Hun mener det nå er viktig at man begynner å få på plass lokalt avgrenset smittesikring for at en del bedrifter kan drive videre.

– Faren nå er at mange vil gå konkurs, og skal man redde alle vil det bli veldig dyrt. Her må regjeringen inn med mer tilskudd for dem som blir hindret aktivitet. Det er en balansegang å stenge ned, men samtidig åpne opp der man kan, sier hun.

Les også: – Høyeste arbeidsledighet i Norge siden krigen

Har permittert 90 prosent av de ansatte

På Figgjo, sør for Sandnes, har porselensprodusenten Figgjo as sett seg nødt til å gjøre kraftige tiltak for å håndtere den nye situasjonen de er inne i. 90 prosent av arbeidsstyrken på 85 personer er permittert.

Igjen står en krisestab som skal sørge for at de får produsert og levert det de har lovt. At koronatiltakene videreføres til etter påske vil merkes, ifølge produksjonssjef Ove Wig ved Figgjo AS.

– Det er klart at det vil bli tøft for oss. For oss vil det bety enda lengre utsettelser før ting går tilbake til normalen. Det er jo tungt å drive sånn som dette.

Han savner fritak på faste avgifter som kommunale avgifter og CO₂-avgift.

– Selv om vi trapper ned produksjonen så løper jo disse faste utgiftene som vi har til stat og kommune, og der synes jeg det må komme fritak. Sånn som det er i dag så er det bare snakk om å utsette det. Man setter ned arbeidsgiveravgiften litt, men det er ikke godt nok. Vi må få ned disse faste utgiftene vi har utenom.

Les også: NHO tror de unge må betale prisen

– En helt ny krise

Tirsdag var 291.000 personer registrert som arbeidsledige i Norge, ifølge foreløpige tall fra Nav. Det utgjør 10 prosent av landets arbeidsstyrke. Med det er arbeidsledigheten nå på sitt høyeste siden andre verdenskrig, ifølge Nav.

Holvik mener vi må forberede oss på enda høyere ledighetstall i ukene som kommer. Mange av bransjene som nå er stengt ned er lavmarginsbransjer, der bedriftene har lite reserver.

– Det vi opplever nå er en helt ny krise. Vi er vant til at det skjer noe som gjør at folk bruker mindre penger, og da kan man stimulere med rente. Dette er en helt ny krise fordi man forbyr normal aktivitet. Alle bedrifter som ikke får opprettholde driften mister inntekten, mens de faste utgiftene som husleie og varelager opprettholdes.

Effektivitet på hjemmekontor

Koronaepidemien har også ført til at mange mennesker jobber hjemmefra.

Transportøkonomisk institutt og analyseselskapet Kantar, har gjennomført en hjemmekontor-undersøkelse for å se på hvordan det påvirker effektiviteten.

Undersøkelsen omfatter et landsdekkende utvalg på 950 personer.

47 prosent av dem som har hjemmekontor oppgir at de er like effektive eller mer effektive nå enn når de er på sin vanlige arbeidsplass. 41 prosent vurderer at de var litt mindre effektive, og 12 prosent sier at de var mye mindre effektive på hjemmekontoret.

De som deltok ble også spurt om hvorfor de var mindre effektive. Flere distraksjoner hjemme, kommunikasjonsvansker, dårlig tilrettelagt arbeidsplass og arbeidsverktøy er noen av årsakene som oppgis.

Etterlyser flere økonomiske krisetiltak

Regjeringen har så langt kommet med rekke økonomiske krisetiltak for norsk økonomi for å motvirke effektene av korona-pandemien. Tiltakene er ventet å koste 280 milliarder kroner.

Holvik mener tiltakene som har kommet så langt ikke holder mål hvis man skal klare å hindre konkurser og tap av arbeidsplasser i tiden fremover.

– Det trengs mye mer, og målrettede tiltak som dekker utgifter til de som har fått forbud om drift. Ikke bare lån, men også tiltak som dekker utgifter.

Flere økonomer har den siste tiden advart mot de økonomiske konsekvensene av koronatiltakene.

– Har kostnadene for arbeidslivet og næringslivet blitt for store?

– Det ideelle hadde vært at vi var forberedt, da tenker jeg i forhold til kapasitet og beredskap. Når vi ikke er det så blir vi rammet dobbelt.

Ber myndighetene følge opp

NHO-sjef Ole Erik Almlid skriver i en kommentar at det var forventet at regjeringen ville forlenge tiltakene for å bremse spredningen av koronaviruset, og at det er viktig med nasjonale retningslinjer.

– Med den nedstengningen av Norge som vi nå ser, er det helt avgjørende at myndighetene følger opp med de riktige tiltakene for å bringe oss gjennom krisen. Det gjelder ikke minst rettet mot små og mellomstore bedrifter og mot konkurranseutsatte eksportbedrifter.

–Trygghet for helse er det viktigste, men vi må også så godt vi kan forsøke å sikre at det er jobber i den andre enden av krisen.