Venstre vil endre lærerloven

– Det har vært mye uro. Vi må slutte å diskutere bare spillet, sier Iselin Nybø, nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget.

NRK fortalte torsdag om forvirringen som er total etter Stortingets vedtak i fjor. Stortinget vedtok at lærere på barnetrinnet må ha 30 relevante studiepoeng for å undervise i fagene norsk, matematikk og engelsk for å undervise i disse, og 60 på ungdomstrinnet. Men spørsmålet har vært hva som skjer for alle som jobber i skolen før de har fått skaffet seg denne kompetansen.

• BAKGRUNN: Kristin har vært lærer i 30 år - regjeringen mener hun ikke er egnet

Ikke statsrådens plan

Utdanningsdirektoratet og kunnskapsministeren har to ulike forståelser av regelverket. Direktoratet mener lærere som ikke har tatt videreutdanning for å fylle kompetansekravene må vike for lærere som fyller kravene. Det var ikke det statsråd Isaksen ønsket, sa han til NRK, og lovet å lage et nytt rundskriv.

Nybø støtter fortsatt tanken om at kompetansekravene skal gjelde alle lærere i skolen, men mener hver enkelt lærer skal ha rett til å undervise de ti kommende årene selv om vedkommende ikke fyller kompetansekravene. Hun er glad for presiseringen fra statsråden, men mener det bør gjøres mer.

– Han går ikke langt nok og adresserer ikke alle problemstillingene i denne saken. Vi vil at overgangsperioden på ti år også skal gjelde på lærernivå, sier hun.

– Har skapt uklarheter

Venstre går også inn for at hver enkelt lærer skal kunne kreve videreutdanning av sin arbeidsgiver.

I fredagens Politisk kvarter møtte hun stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) til debatt. Han mener det blir helt feil å vedta en ny lov, men er klar på at gjeldene regelverk må presiseres.

– Implementeringen har skapt uklarheter og det må vi rydde opp i, men der er viktig for oss at dette er et krav til kommunene og ikke lærerne. Det er arbeidsgiver som har ansvar for å gjøre løftet, mener Asheim.

– Jeg tror også det vil bremse farten på det, for det vil bety at kompetansekravet egentlig ikke gjelder.