Venstre-forslag om asylbarna fikk ikke medhold

Debatten om de 450 barna som bor på asylmottak i Norge, men som har fått beskjed om at de må forlate landet, har preget norsk politikk den siste uka.

Venstre fremmet et forslag om en spesialordning gjennom forskrift, som innebærer at mange av asylbarna får bli i Norge inntil videre.

– Vi ønsker at det barnerettslige perspektivet skal veie tyngre enn innvandringsperspektiver, sa partileder og stortingsrepresentant Trine Skei Grande fra Stortingets talerstol.

Venstres forslag besto av tolv enkeltforslag. Ett av dem var at barn som har oppholdt seg i Norge i tre år, skal anses å ha spesiell tilknytning til landet og dermed gis rett til ny behandling av tidligere avslag for foreldrene.

– Vi har lagt fram hele smørbrødlisten, i håp om å få tilslutning til i hvert fall noen av forslagene, særlig det å stille utsendingene i bero. Slik det er i dag, dømmer vi barn for det flere generasjoner før dem er skyldige i, både foreldre og besteforeldre som har fått avslag, sa Grande.

• LES VENSTRES FORSLAG: Forslag om asylbarn og papirløse (ekstern lenke)

Avviser forslag

Men regjeringspartiene vil ikke myke opp asylpolitikken, fastholdt justisminister Grete Faremo (Ap) i Stortinget.

– Noen mener at problemet med gjenværende barn løses hvis bare saksbehandlingen går raskere. Jeg tror ikke det, sa Faremo.

Hun mente at det å gi oppholdstillatelser til personer med endelig avslag, vil ha svært negative virkninger for returarbeidet. Justisministeren mener det vil reversere de siste årenes positive utvikling for returtallene.

– Jeg advarer spesielt mot en regel som gir automatisk opphold i Norge etter opphold i et visst antall år, sa Faremo, og viste til Venstres forslag.

– Kan justere

Faremo har tidligere advart mot å skape nye situasjoner der foreldre uten rett til asyl, stikker seg unna etter avslag og skyver barna foran seg.

– Jeg ser argumenter for å justere dagens regelverk, men det er også gode argumenter mot, sa justisministeren.

Regjeringspartiene vil se på hva som kan gjøres for barn som ulovlig, men uforskyldt, har vært lenge i Norge. Dette vil skje i stortingsmeldingen Barn på flukt som kommer før sommeren.

• LES OGSÅ: Stortingsflertall krever at barneutsendinger stanses
• LES OGSÅ: Småbarnsmor kan bli utvist

Saken fortsetter under bildet

Mye motstand internt

Ap, SV og Sp har før dagens avstemming vist til regjeringens politikk, herunder Soria Moria-erklæringen, og ellers avstått fra ytterligere merknader.

I SV har mange forventet at deres representanter på Stortinget skal stemme mot regjeringens asylpolitikk, men parlamentarisk leder Bård Vegard Solhjell sa på forhånd at partiet kommer til å stemme sammen med de andre regjeringspartiene.

Det er ingen separate merknader fra SV, som ellers står Venstre nær i asyl- og innvandringsspørsmål.

Også innad i Arbeiderpartiet har det vært motstand mot politikken.

– Spørsmålet er om vi skal lage en politikk der man belønnes for å ikke følge et vedtak, sa statsminister Jens Stoltenberg og avviste ethvert håp kritikerne måtte ha om at Arbeiderpartiet skal snu i saken om asylbarna. Stoltenberg sa dette på årsmøtet til Oslo Arbeiderparti forrige uke.

Til tross for statsministerens klare ord i denne saken, vedtok årsmøte at asylbarnas saker bør stilles i bero til den nye stortingsmeldingen om barn på flukt kommer denne våren. Også flere andre lokallag har lignende vedtak.

Innad i Senterpartiet vekker også asylpolitikken motstand. Liv Signe Navarsete har bedt regjeringen om å snu i denne saken. Navarsete mener det bør tas en pause i utsendinger og understreket at det er hensynet til barnet som må veie tyngst.

– Logisk av SV

Per Sandberg (Frp) bemerket fra Stortingets talerstol at SV ikke ville ta dissens i denne saken, mens de hadde tatt dissens i sakene om vikarbyrådirektivet, postdirektivet og datalagringsdirektivet.

– Hvis vi skulle ha tatt dissens, ville det ha ført til at vi ikke kunne ha hatt hånden på rattet og vært med på å bestemme, svarte Heikki Holmås (SV).

Journalist og kommentator Frank Rossavik mener det er helt logisk at SV velger å stå med sine regjeringspartnere i saken.

– De er tross alt en del av en regjering som er i en fase hvor en utarbeider politikk på området, sier Rossavik til NRK.

– Men hva betyr det at grasrota er uenig med toppen?

– Det skjer i alle regjeringer, en må gi og ta. Det er politikk, fastholder kommentatoren.