– Langt fra sikkert at Norge vil tjene på ny skatt

Hvert år taper verdens stater milliarder av kroner i skatteinntekter på grunn av selskapers bruk av skatteparadiser.

I dag foreslår regjeringen og finansminister Trygve Slagsvold Vedum nå norske regler om en ny minsteskatt. Målet er å få inn mer samlet skatt fra multinasjonale selskaper. De nye reglene blir ikke gjeldende rett før et flertall i Stortinget har vedtatt det.

NHH-professor Guttorm Schjelderup leder senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole. Han har jobbet med problemstillingen rundt internasjonal skattlegging og multinasjonale selskaper i flere tiår.

– Høye administrative kostnader

I et intervju med NRK sier han at det er langt fra sikkert at Norge vil tjene på de nye reglene.

– Nei. Det skyldes en rekke forhold knyttet til minsteskatten. Regelverket er komplisert og vil medføre høye administrative kostnader for det offentlige og private selskaper. Kostnadene kan være så høye at de overstiger en eventuell skattegevinst som Norge vil kunne innkassere, sier han.

I en kommende artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen, skriver professoren at land kanskje ikke er økonomisk tjent med å være tidlig ute med å innføre de såkalte Pilar2-reglene.

– Et steg i riktig retning, men ikke nok

I en pressemelding skriver Forum for utvikling og miljø, at det er vekdig bra at regjeringen prøver å sette en stopper for selskapers bruk av skatteparadiser.

EU Tax Observatory kom nylig med en rapport som viser at selv om den globale minimumsskatten er det organisasjonen karakteriserer som banebrytende, er den dramatisk svekket av smutthull.

Ifølge rapporten fører smutthullene til at den nye skatten vil gi betydelig mindre inntekter enn først forventet.

– Den globale minimumsskatten er et steg i riktig retning, men det er dessverre ikke nok, noe eksperter nylig har påpekt, sier generalsekretær i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen.

Reglene er en del av en ambisjon blant OECD-land, om å innføre en global minsteskatt for selskaper på 15 prosent.

Men for Norges del mener Schjelderup at en eventuell økonomisk skattegevinst vil bli veldig liten - fordi det er lavskattlandene som i større grad vil bli sittende igjen med et økt skatteproveny.

Det var E24 som først meldte at norske regler for en global minsteskatt blir vedtatt hos Kongen i statsråd fredag. Flere land jobber med å få på plass dette, for å unngå at milliarder går tapt til skatteparadiser.

Forslaget skal deretter sendes til Stortinget for endelig vedtak.

– Dette skal føre til at store selskaper som har virksomheter i ulike land, også i skatteparadis, må pålegges beskatning hvis de kommer til et lavskattland. Den globale minimumsbelastningen skal være på 15 prosent, sier Vedum.

I et intervju med NRK Nyhetsmorgen utdyper finansministeren:

– Skatten er viktig fordi den vil hjelpe norske selskaper som betaler 22 prosent skatt, driver ordentlig og ikke skal ha en internasjonal skattekonkurranse der noen stikker av fra hele regningen.

Mister milliarder

Hvert år mister verdens land enorme skatteinntekter ved at globale konsern overfører profitt fra høyskattland til områder og land som ansees som skatteparadiser.

I en analyse gjort av SSB i 2022, kommer det blant annet frem at verdens stater gikk glipp av 200–300 milliarder amerikanske dollar i skatteinntekter i 2016 som følge av dette.

Nå har landene gått sammen for å forsøke å minske dette tapet.

Forslaget, som regjeringen la ut på høring rett før sommeren, bygger på et OECD-drevet internasjonalt samarbeid på rundt 140 land som har fått navnet topilar-avtalen.

Den internasjonale løsningen som er valgt, krever at regelverket innføres i det enkelte lands nasjonale skatteregler. En viktig forutsetning for å oppnå formålet med reglene er at de er like i de landene som innfører dem.

Vil tette «smutthullet»

Vedum anslår at rundt 40–50 land før jul skal vedta dette i sine nasjonalforsamlinger. Han mener at når landene opptrer felles så vil de presse frem endringer.

– Nå får vi en felles forståelse mellom 40 til 50 land. Hvis det da er et selskap som opererer i Norge og som vi vet driver i et lavskattland med for eksempel 5 prosent skatt, så har vi en felles forståelse at vi i Norge kan pålegge selskapet å betale de siste 10 prosentene i skatt, sier finansministeren.

– Men det er vel heller ikke slik at land er villig til å gi fra seg skatteproveny frivillig. Er det ulike interesser mellom ulike land, Guttorm Schjelderup?

– Ja. Hvis et land har betalt så lite skatt at man kommer under 15 prosent, så skal man i prinsippet ilegges høyere skatt. Det kan enten være lavskattelandet som trekker inn den økte skatten, eller i landet der det flernasjonale selskapet har sitt hovedsete. Som du helt riktig påpeker, er det jo ingen land som vil være villig til å gi fra seg skattepenger som de egentlig kunne krevd inn. Derfor tror jeg at denne globale minsteskatten i hovedsak vil gå til lavskatteland, sier han.

I Norge har antallet konsern med tilhørighet til et skatteparadis økt med 78 prosent siden 2014, ifølge SSB.

Vedum sier at den naturlige konsekvensen av de nye skattereglene er at de landene som er såkalte skatteparadiser øker sin beskatning til 15 prosent i neste runde.

– Da får vi tettet smutthullet. For det er et smutthull for store selskap som gjør at noen flytter overskuddet sitt ut. Det blir urettferdig overfor det systemet der folk betaler 22 prosent. Da er målet med dette at alle minimum må betale 15 prosent, sier finansministeren.