Varslingsbrev viser misnøye med NSM-ledelsen

Den dramatiske avgangen til NSM-sjef Sofie Nystrøm skjer mot en bakgrunn av intern uro som strekker seg et godt stykke tilbake i tid.

Allerede i juni i 2022 sendte tillitsvalgte fra åtte ulike fagforeninger et brev til ledelsen i NSM, der de i kraftige ordelag uttrykker bekymring for mangelfullt samarbeid og «uakseptabel praksis».

Og det er ikke hvilken som helst statlig etat det er snakk om: Som del av de norske etterretnings, overvåkings- og sikkerhetstjenestene skal NSM blant annet avdekke dataangrep og sikre informasjon, systemer, objekter og infrastruktur av sivil og militær betydning for Norge.

Elleve brudd

I varslingsbrevet, som NRK har fått tak i, fra 15. juni i fjor, beskyldes ledelsen ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å ha brutt Hovedavtalen på elleve ulike punkter. Hovedavtalen er mellom de ansatte og arbeidsgiversiden.

– NSM står i dag overfor store utfordringer, både med tanke på nye og utvidede oppgaver, samlokalisering med flytting, raske endringer og betydelig oppbemanning. I denne situasjonen er det avgjørende at arbeidsgiver spiller på lag med de ansatte, heter det i brevet. Det er stilet til direktør Sofie Nystrøm, som trakk seg på dagen fredag.

De åtte fagforeningene som gikk sammen om å sende brevet, skriver rett ut at det har utviklet seg en «uakseptabel praksis fra ledelsens side når det gjelder å etterleve Hovedavtalens bestemmelser».

Sofie Nystrøm, som gikk på dagen som leder for NSM fredag, sier til NRK at hun «alltid vært opptatt av å involvere de tillitsvalgte så mye som mulig i viktige beslutningsprosesser.»

– Jeg er glad for at vi har hatt en kultur der tillitsvalgte sier fra om forhold de mener er viktige.

– Jeg forstår at endringer i en organisasjon kan føre til bekymringer og utfordringer, og jeg er kjent med brevet fra de tillitsvalgte. Selv om jeg ikke lenger er i en posisjon til å snakke om oppfølgingen og samarbeidet fremover, tok vi bekymringene deres på alvor, fortsetter hun.

Flyttingen til Fornebu forsvarer Nystrøm slik:

– Vi har ønsket å samle så mange som mulig av våre ansatte ved et nytt kontor på Fornebu, og det er gjort ut fra en hensiktsmessighetsvurdering og en beredskapsvurdering, men også ut fra en kostnadsvurdering.

Den nåværende ledelsen i NSM har ikke hatt anledning til å besvare NRKs spørsmål om saken.

Overforbruk

Men misnøyen fra de ansatte i NSM begrenser seg ikke til påstander om svak dialog og mangelfullt partssamarbeid.

NRK kan nå fortelle om et overforbruk i Nasjonal sikkerhetsmyndighet som fikk varsellampene til å blinke før sommeren.

Flere titalls millioner kroner måtte hentes inn gjennom omfattende sparetiltak, som skapte bekymring blant de ansatte og bidro til å forsterke misnøyen med NSMs ledelse og direktør Sofie Nystrøm.

– NSM har fått stadig flere og mer krevende oppgaver ettersom den nasjonale sikkerhetssituasjonen har endret seg. Over tid har vi opplevd at de løpende bevilgningene over statsbudsjettet ikke har dekket NSMs behov på flere områder, skriver Nystrøm i et svar til NRK.

Manglet penger

NRK har snakket med flere kilder med inngående kjennskap til interne forhold i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Det kildene forteller kan bidra til å kaste noe mer lys over låne- og leieavtalen som ble inngått med John Fredriksens eiendomsselskap Norwegian Property, og som førte til Nystrøms brå avgang:

• Husleie og lønn legger beslag på det meste av NSMs budsjett.
• For å finansiere overforbruket er en rekke omfattende sparetiltak innført. Budsjettene til fagavdelinger ble inndratt, og det ble innført en sentral kontroll over alle utlegg over 400 kroner.
• Dette gjaldt også for planlagte reiser og øvelser, og ga bråstopp for aktivitet som tidligere hadde blitt prioritert. Unntak ble gjort for kurs og arrangementer der reise og opphold var dekket av ekstern oppdragsgiver.

Ifølge NRKs kilder er overforbruket ved NSM delvis knyttet til kostnadene ved å flytte til Fornebu. Det er kostbare spesialtilpasninger som kreves for bygg som skal brukes av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene.

Men dette avviser Nystrøm:

– Det er feil, sparetiltakene har ikke noe med flyttingen til Fornebu.

Hun tilføyer at det ikke er mulig for henne å gå inn på «detaljer om de iverksatte sparetiltakene eller gradert informasjon» og viser til NSM for ytterligere kommentarer. NSMs nåværende ledelse har heller ikke hatt anledning til å besvare NRKs spørsmål om disse forholdene.

Inntektskilder

I tillegg til bekymring for store sparetiltak, skal flere ansatte ha gitt uttrykk for uro knyttet til interne prioriteringer.

Politikerne har nemlig bestemt at NSM også skal tilby tjenester og drive aktivitet som kan faktureres og slik skape inntekter for etaten. Dette kan dreie seg om kurs, rådgivning ved bygging av avlyttingssikre rom eller fakturering for prosjekter innenfor forsvarssektoren.

Men den krevende budsjettsituasjonen har gjort at andre viktige oppgaver er blitt skjøvet til side til fordel for slik virksomhet, ifølge NRKs kilder.

Dette kan være problematisk med tanke på at tjenestene til NSM skal dekke nasjonale sikkerhetsinteresser og ikke først og fremst gå til aktører med størst betalingsevne.

– Man vil fort havne i en situasjon der virksomheten vrir kompetanse mot hva som etterspørres og kan faktureres og ikke ut ifra hvilken kompetanse det er behov for på nasjonalt nivå, sier en kilde med kjennskap til arbeidet i NSM.

NRK får vite at flere NSM-ansatte har fått nei til å holde foredrag eller delta på arrangementer, dersom reise og opphold ikke ble dekket av eksterne. Også aktivitet knyttet til kurs og sertifisering av IT-eksperter, internasjonale møter og øvelser skal ha blitt justert ned.

Departementet informert

I budsjettproposisjonen som fredag ble sendt Stortinget, der regjeringen ber om 200 millioner kroner for å kjøpe seg ut av avtalen med Norwegian Property, står den krevende økonomiske situasjonen i NSM omtalt.

Av dokumentet framgår det at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet i oktober i år ble informert av NSM om at «virksomheten hadde et budsjettmessig merbehov i 2024».

Justisdepartementet ba om å få en redegjørelse for dette i et møte 1. november, og det var i dette møtet departementene innså at det var nødvendig å gjøre nærmere undersøkelser.

– Departementene har etter dette jobbet for å avklare faktum i saken. Det gjenstår fortsatt arbeid med å klarlegge alle forhold, heter det i proposisjonen som nå er til behandling på Stortinget.