Tør ikke bo hjemme før fødselen: – Vil de egentlig at vi skal bo her?

Det kommer frem i utvalgets utredning, som ble overrakt til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol av utvalgets leder Christine Meyer torsdag.

Et av områdene innen kvinnehelse med utfordringer, er tilbudet innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Utvalget er svært bekymret for at det ikke er likt fødetilbud til alle kvinner i hele landet.

«Dette skaper usikkerhet og utrygghet hos gravide i hele landet», står det i utredningen.

– Hvis vi ikke greier å få unge kvinner til å bo og føde i distriktet, vil Norge avfolkes og det igjen vil føre til mangel på arbeidskapasitet i distriktet, sier Christine Meyer, som forventer at Kjerkhol følger opp rapporten.

– Må skje når fergene går

Christel Johansen Kvamme bor i den vesle bygda Vines i Ullensvang kommune i Hardanger. En kommune med cirka 11.000 innbyggere. Hun trives i bygda, men i mai venter hun sitt første barn, og det skaper bekymring.

Selv bor Kvamme flere timer unna nærmeste fødetilbud, og tanken på at noe uforutsett skal skje før fødselen uroer henne.

– Jeg bor i Hardanger og mitt sykehusvalg er egentlig Haugesund.

Men fra Kvamme til sykehuset i Haugesund er det en kjøretur på rundt tre timer.

– Skjer det noe akutt så er det ambulansen som er mitt helsevalg der, kommenterer hun.

– Så har vi Voss. Voss er en og en halv time unna. Men fergene slutter å gå i 22-23-tiden. Da må jeg kjøre helt rundt, og da tar det to timer ekstra. Da tar det plutselig tre og en halv time å komme seg til Voss.

Hun er likevel heldig. Kvamme har tilgang på en liten leilighet i Bergen, og kommer derfor til å flytte inn i den to-tre uker før termin. Men om noe skjer før den tid, da har hun ingen plan.

– Da må det skje når fergene går. Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, forteller hun.

– Det er veldig mye snakk om at befolkningstallene synker i distriktene og de vil at de unge skal komme og bosette seg her. Men når fødetilbudet er som det er, vil de egentlig at vi skal bo her, spør Kvamme, som deler Kvinnehelseutvalgets bekymring når det gjelder det reduserte fødetilbudet.

«Betydelige bemanningsutfordringer»

Bemanningsproblemer og budsjettkutt ved mange norske fødeavdelinger har engasjert mange denne vinteren.

Senest i Oslo, der ABC-klinikken på Ullevål sykehus nå legges ned. Men over hele landet protesteres det mot reduserte tilbud ved fødeavdelingene.

I utredningen etterlyses det satsing for å sikre det de omtaler som en mer «rettferdig geografisk fordeling og et likeverdig tilbud innen fødselsomsorgen».

Utvalget påpeker følgende utfordringer i fødetilbudet:

• Betydelige bemanningsutfordringer innen fødsels- og barselomsorgen.
• Sviktende rekruttering av jordmødre og fødselsleger til distriktene og sykehusene går utover barselomsorgen.
• For mange nybakte mødre og familier blir overlatt til seg selv etter fødselen. Ifølge utvalget får mange ikke den oppfølgingen de burde ha.
• Flere gynekologer velger å ta jobber i det private. Noe som først og fremst rammer distriktene, siden det private markedet er størst i urbane strøk.

– Legene sier de er bekymret

I tillegg er utvalget bekymret for antall døgn kvinner blir på sykehuset etter fødsel.

Statistikken viser at antall liggedøgn har gått ned de siste årene. Fra 4,1 døgn i 2000 til 2,4 i 2021 ved vaginal fødsel.

– Legene sier de er bekymret for at man ikke oppdager komplikasjoner fordi kvinner sendes tidlig hjem. Dette kan være kvinner som ikke har For eksempel har man ikke kommet skikkelig i gang med amming, det kan være depresjon etter fødsel eller sykdom ved barnet som ikke oppdages, sier Meyer.

Rapporten påpeker likevel at Norge «er et trygt land å være gravid og å føde barn i».

Men legger også til: «Likevel forekommer det fortsatt uønskede hendelser, og flere av disse kunne vært unngått».

Kvinnehelseutvalget ble oppnevnt av den forrige regjeringen.

Siden mars 2021 har det arbeidet med å få en oversikt over kvinners helse i Norge. Det har også sett på eventuelle kjønnsforskjeller i helse.

Utgangspunktet for rapporten var fire premiss:

• Kvinners helse har lav status.
• Samordningen er for dårlig. Det gir dårligere helsetjenester.
• Kunnskapen når ikke fram.
• Kvinners stemme får for lite gjennomslag.

– Vi har oversett den store forskjellen mellom kvinner og menn, og det har fått konsekvenser for kvinners helse, sa Meyer da utredningen ble presentert.

Vil bruke «kvinnehelsemilliard»

Utvalget mener det derfor må brukes 1 milliard kroner for å styrke arbeidet med den generelle kvinnehelsen i Norge.

Innenfor svangerskap og barselomsorg vil utvalget at det settes av 150 millioner kroner.

– Det høres kanskje mye ut, men når vi ser på hva vi kan forebygge, blir det interessant, sier Meyer.

– Vi kan ikke prioritere kvinnehelse uten å legge penger på bordet, sier hun til NRK.

Når det gjelder fødsel- og barselomsorgen er dette noen av forslagene til tiltak:

• Sikre trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging uavhengig av bosted.
• Styrke lavterskeltilbudet for mødrehelse i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
• Sikre systematikk i arbeidet med å kartlegge og følge opp psykiske helseplager under graviditet og etter fødsel.

– Må ikke bli glasur på kaken

Andre tiltak som foreslås er å etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse, og å prioritere arbeidet med å innføre en ny finansieringsmodell for fødselsomsorgen.

– Dette må ikke bli glasur på kaken. Kjønnsperspektiv må bli gjennomgående i helseforskning, i utdanning, i hele behandlingskjeden. Det krever et annet perspektiv enn det vi har, sier Meyer.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol vil imidlertid ikke love en milliard til utvalget etter å ha fått rapporten.

– Nå bruker vi nesten 400 milliarder på helsetjenester årlig og utvalgslederen presiserte at det ikke nødvendigvis var friske midler de ba om. Jeg håper vi får en god høringsrunde når denne NOU-en går ut på høring om hvordan vi skal prioritere de riktige tiltakene.