Cirka 17.000 personer skal gå birkebeinerrennet på lørdag, og hvert år er noen uheldige eller blir syke underveis i løpet.
23 poster med helsearbeidere skal i år stå langs løypa og er i beredskap når startskuddet går. Halvparten av postene er utstyrt med 22 hjertestartere til sammen.
Tre leger og representanter fra Røde Kors skal være tilstede, i tillegg til et redningshelikopter fra Norsk Luftambulanse.
Tore Simensen, sanitet- og sikkerhetssjef i birkebeinerrennene, sier de hvert år behandler rundt 25 deltakere som opplever akutt sykdom. Til sammen hjelper de flere hundre deltakere med småskader.
– Det vi ser mest av er magekramper og oppkast på grunn av feilernæring i forkant av rennet, sier Simensen til NRK.no.
NRK1 sender Birkebeinerrennet direkte fra Rena fra klokken 08.00 lørdag.
- LES OGSÅ:
– Hjertestans hver år
Simensen sier de mange helsearbeiderne på stedet er noe av årsaken til at det har gått så bra.
– Det er ikke et birkebeiner-fenomen at folk blir akutt syke. Vi må huske at det er en befolkning på en gjennomsnittlig, norsk småby som skal gå på ski samme dag, sier Simensen.
I fjor døde en deltaker etter hjertestans under rennet. I snitt får en deltaker hjertestans hvert år. For seks år siden var det kun to hjertestartere i det fem mil lange rennet.
- LES OGSÅ:
Artikkelen fortsetter under bildet.
Som vanlig ble Birkebeinerrennet raskt fylt opp under påmeldingen som var i oktober. I år skal rundt 17.000 personer delta.
Foto: Simen Sveen / NRK– Dumt med siste-liten-trening
Mange av dem som går Birken er ambisiøse og går for å vise til tider, eller for å gjøre det bedre enn i fjor.
Idrettsfysiolog Dorthe Stensvold er ikke overrasket over at det kan gå galt for mange.
– Jeg tror mangel på kunnskap om kosthold og trening kan være en årsak til at det går dårlig. Har du aldri trent før er det veldig dumt å trene intenst tre uker i forveien. Man må komme i gang minimum et halvt år før et slikt løp for å være rustet for påkjenningen, sier Stensvold til NRK.no.
- LES OGSÅ:
– Kan gå på kjempesmell
Hun sier mange trener for hardt i forkant, og at kroppen er sårbar når man på kort tid presser den til det ytterste.
– Det er et ekstremt løp i den forstand at man tar seg helt ut. Hvis du ikke kjenner kroppen og hvilke signaler den gir, kan man gå på en kjempesmell, sier Dorthe Stensvold, idrettsfysiolog med doktorgrad i klinisk medisin.
– Men det er veldig individuelt. Har du trent et helt liv, klarer du å gjennomføre en slik type konkurranse, sier Stensvold.
