Utelivsaktører hyrer Elden: – For strenge vilkår for å kunne drive videre

Utelivsbransjen har hatt store problemer gjennom hele pandemien. Stadig nye tiltak for å stoppe smitten i samfunnet har rammet bransjen hardt. Alkoholforbudet førte til at mange serveringssteder måtte stenge, og mange har mistet opp til 90 prosent av fortjenesten.

Sender begjæring

70 ulike serveringssteder, alt fra rockebarer og vannhull, til Michelin-restauranter, har nå gått sammen om å kreve en revurdering og endring av kompensasjonsordningen for utelivsbransjen i Oslo. Begjæringen blir sendt fra advokatfirmaet Elden til nærings- og fiskeriminister Iselin Nybø, og finansminister Jan Tore Sanner.

– Selve kompensasjonsordningen får den konsekvensen for en rekke av utestedene i Oslo at de likevel er nødt til å legge ned. Det er for strenge vilkår for å kunne drive videre. Det gjør at arbeidsplasser går tapt, sier advokat John Christian Elden til NRK.

Elden håper at regjeringen lytter til forslagene til tiltak som de kommer med i begjæringen. Han mener også at det er juridisk tvilsomt om det er adgang til å nekte alkoholservering på utesteder med hjemmel i smittevernloven.

– Da må det påvises på medisinskfaglig grunnlag at dette har betydning for smitteutbredelsen, sier Elden.

Fra skattytere til navere

– Vi har full forståelse for at vi nå er stengt. Vi har tatt initiativet fordi kompensasjonsordningen ikke treffer utelivet på en ordentlig måte. Det har vi sagt i månedsvis. Det sier Paal Mangerud, som er talsperson for serveringsstedene.

Han sier at det de ber om er at pengene som brukes, må brukes på en mer fornuftig måte.

– Det hjelper ikke å prøve å dytte noen halvveis opp en bakke hvis de skal ha hjelp. De må over bakketoppen. Her må rett og slett de tiltakene som gjøres treffe bedre.

Andre bransjer som har vært rammet av innstramminger har fått en egen tiltakspakke.

– Utelivs- og restaurantnæringen har ikke fått det, og det er på tide. Utelivsnæringen har andre utfordringer enn andre bedrifter, sier Mangerud.

Næringen jobber med ferskvare.

– Når vi blir stengt ned, så sitter vi igjen med mat- og drikkevarer som det ikke kompenseres for.

Mangerud sier at bare i Oslo skatter utestedene og restaurantene for 10 milliarder kroner.

–I tillegg kommer skatteinntektene fra alle som jobber i næringen. Tar man med omliggende næringer som kjører kjøtt og alkohol, og vekternæringen, så blir det et stort omfang.

Han mener det må være mer økonomisk lønnsomt å treffe riktig med de økonomiske tiltakene rettet mot bransjen så de kommer seg gjennom pandemien.

– At 200.000 mennesker over hele landet skal gå fra å være skattytere til å måtte melde seg hos Nav, det blir en dyr regning for regjeringen, sier Paal Mangerud.

Ikke godt nok tilpasset

– Kompensasjonsordningen er utarbeidet av dyktige økonomer, men som kanskje ikke har innblikk i hvordan bransjen drives. De vet kanskje ikke hvordan vårt dagligliv er, når pengene våre går ut, og hvordan vi henter dem inn igjen. Det sier Anne Maurseth, som er daglig leder for baren «Andre til Høyre» i Oslo.

Hun sier hun ikke forstår hvordan utregningen av tapt inntekt endres fra måned til måned.

– Vi har hatt mulighet til å holde åpent. Likevel har vi hatt et omsetningstap på mellom 70–90 prosent i månedene vi har hatt åpent, når vi ser tilbake på regnskapstallene fra 2018–2019. Det får vi ikke kompensert.

Maurseth sier at de løpende kostnadene også går utover husleie og nettleie.

– Vi eier møbler og alt av inventar her, og den avskrivningen får vi ingenting igjen for. Det er en stor utgiftspost for oss.

Hun sier at de får dekket deler av de faste utgiftene gjennom kompensasjonsordningen.

– Men prosentandelen av det har variert veldig fra april-mai til september.

Snill gårdeier

Maurseth forteller at de hadde alt klart til julebordsesongen.

– Vi hadde både handlet inn og satt opp ansatte. Så ble vi stengt ned 9. november. Det er jo et lager av ferskvarer som må kastes, øltankene er fulle og står ubrukelige i kjelleren. Det er klart at det er et inntektstap for oss, som heller ikke er beregnet med i kompensasjonsordningen som er nå. Det ser heller ikke ut til at tapet er beregnet med videre.

Anne Maurseth sier at de kommer til å klare seg gjennom pandemien.

– Grunnen til det er en veldig hyggelig gårdeier som har hjulpet oss hele veien. Og vi fikk nettopp innvilget et statsstøttet lån med lånegarantien som ble gitt ut i fjor. Det er grunnen til at vi klarer oss.

Passer ikke så verst

På spørsmål om hva hun tenker om at utelivsbransjen sier at kompensasjonsordningen regjeringen har kommet med ikke er tilpasset bransjen, svarer næringsminister Iselin Nybø:

– For det første så passer den ikke så aller verst. Det vi ser av tall fra tidligere på kompensasjonsordningen, er at serveringsbransjen er nummer to av bransjene som får støtte, bare overgått av overnattingsbransjen.

Hun sier at over 10 prosent av støtten har gått til serveringsbransjen.

– Så den treffer rimelig godt. Samtidig er det utgifter som denne ordningen ikke dekker.

Rett før jul ble regjeringspartiene og Frp enige om en bevilgning på 250 millioner kroner til kommunene.

– Det er penger som de kan betale ut til for eksempel skjenkestedene som må tømme ut en del av varelageret sitt.

Nybø sier at bransjen selv sier de får god hjelp av kompensasjonsordningen, men at de selvfølgelig ville hatt flere utgifter inkludert i ordningen.

– Det er hele veien en vurdering av å ha en enkel ubyråkratisk ordning som kan ha raske utbetalinger. Det å ha en ordning som treffer alle på alle kostnader. Derfor er det at vi har en bred kompensasjonsordning som skal gjelde alle, men at det også er bevilget 250 millioner kroner, nettopp for å kunne gå litt mer målrettet til verks. Så her er det ikke bare én ordning. Det er flere ordninger som sammen blant annet virker til det beste for serveringsbransjen, sier næringsminister Iselin Nybø.