Da kvalitetsreformen ble innført høsten 2003, var ett av hovedmålene å få studentene raskere gjennom utdanningen, blant annet gjennom tettere oppfølging og ny organisering.
Men i Bergen bruker doktorgradstudentene like lang tid som før.
- Det er for få som leverer på normert tid, sier pro-rektor ved Universitetet i Bergen, Anne Gro Salvanes.
For selv om antallet leverte doktorgrader ved universiteter og høgskoler i Norge har gått opp de siste åra, bruker studentene like lang tid som før.
Halvparten forsinket
I Bergen greier under halvparten av stipendiatene å bli ferdige med doktorgraden på normerte tre års studier. Og hele tre av ti bruker mer enn sju år på doktorgraden sin.
- Vi tror i hovedsak dette dreier seg om for dårlig oppfølging, og at doktorgradsstudentene ikke helt vet hva som forventes av dem, mener Salvanes.
Nå har Universitetet i Bergen laget en handlingsplan for forskerutdanningen, der en av hovedmålsetningene er å få ned tidsbruken.
Som første universitet i landet vil de utarbeide en håndbok som skal tydeliggjøre ansvar mellom student og veileder.
Fratar studierett
Utvalget foreslår også mer drastiske tiltak. Et tiltak er å ta studieretten fra stipendiater som ikke er ferdige med doktorgraden ett år etter normert tid.
Det forslaget har ikke Gard Jenset, som representerer stipendiatene noe til overs for.
- Jeg tror den beste måten å få flere gjennom, er å finne positive løsninger ved at man kan se fram til stillinger ved avslutningen av doktorgraden, sier Jenset til NRK.
- Jeg ønsker en organisert karriereplanlegging og andre positive insentiver fra universitetets side, heller enn å komme trekkende med noe som lett fremstår som tvangsmilder, fortsetter han.
Minister for forsking og høyere utdanning, Tora Aasland, vil ikke kommentere forslagene i handlingsplanen. Men hun roser Universitetet i Bergen for å ha tatt tak i spørsmålet om tidsbruk.
