Tredobling av antall hatkrim-anmeldelser i Oslo: – Ubehagelig og utrygt

– Jeg hadde skrevet et debattinnlegg om hverdagsrasisme i VG, som tydeligvis trigget reaksjoner hos ganske mange mennesker. Blant de mange hatefulle meldingene og mailene jeg fikk tilsendt var det en anonym e-post som inneholdt både rasisme og trusler, sier Nina Bahar.

Bahar er generalsekretær i Skeiv Verden, et flerkulturelt nettverk for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Hun forteller at hun ofte mottar hatytringer via mail og melding etter å ha uttalt seg i offentligheten.

Hun opplevde denne mailen som ekstra ubehagelig fordi den inneholdt trusler om vold.

– Det er selvfølgelig ubehagelig å motta en slik melding, spesielt når man har deltatt i en samfunnsdebatt som også burde være tilgjengelig for personer med minoritetsbakgrunn. Når man mottar så mange meldinger på så kort tid, så oppleves det jo som ubehagelig og litt utrygt. Jeg fikk tilbud om voldsalarm fra politiet, men takket nei.

Hatytringer og vold i nabolag og sentrum

Det har vært en tredobling i antall anmeldelser av hatkriminalitet i Oslo siden 2013, viser Oslo politidistrikts nye hatkrimrapport for 2016.

– Økningen har ikke vært størst i sosiale medier, slik man kanskje skulle tro.

Den største økningen omhandler vold og hatefulle ytringer i sentrum og i nabolag, sier Monica Lillebakken, leder i hatkrimenheten ved Manglerud politistasjon.

Økningen er størst i kategorien etnisitet. Av 175 anmeldte forhold er etnisitet hatmotivet i 108 av tilfellene. Det er dem som har «utenlandsk» og «afrikansk» utseende som har blitt utsatt for aller mest hatytringer, vold og trusler.

Lillebakken mener økningen kan ha en viss sammenheng med flyktningstrømmen som foregikk høsten 2015 og i begynnelsen av 2016.

– Vi ser en stor framvekst av fremmedhat. Tidligere så vi en økning i hatkriminalitet rettet spesielt mot muslimer, men nå rettes den generelt mot «utlendinger».

– Doble mørketall

Lillebakken er fornøyd med at Oslopolitiet har lyktes i å få opp antall anmeldelser, etter å ha opprettet en egen hatkrimgruppe ved Manglerud politistasjon i 2014.

Utsettes flere for hatkriminalitet, eller er det kun slik at flere anmelder?

– Det er vanskelig å si, ettersom det eksisterer doble mørketall. Få anmelder denne typen kriminalitet. I tillegg er det store mørketall innad i politiet, fordi vi ikke alltid gjenkjenner denne typen saker og dermed ikke registrerer det som hatkriminalitet.

– Det nytter!

Saken mot Bahar ble henlagt, fordi politiet ikke lyktes i å spore opp gjerningsmannen. Hun oppfordrer flere til å anmelde. Via jobben møter hun mange som har blitt utsatt for hatkriminalitet, og hun kjenner seg igjen i beskrivelsene om store mørketall.

– Satsingen Oslopolitiet har gjort er absolutt viktig. Vi i Skeiv Verden ønsker at det skal være like lett å anmelde hatkriminalitet i hele landet.

Aldri før har så mange hatkrim-saker vært i retten, som i 2016.

– 40 saker endte med tiltale og 24 med forelegg. Det viser at det nytter å anmelde, sier Lillebakken.