Tollerne innrømmer uberettiget overvåking av bilister

Et prøveprosjekt mellom Statens vegvesen og Tolldirektoratet ble starten på en massiv og uhjemlet overvåking av bilister langs norske veier.

Tolldirektoratet granskes nå av Datatilsynet for mulige brudd på personopplysningsloven.

– Vi har hatt tilgang til kameraer fra Statens vegvesen som vi ikke skulle hatt tilgang til. Vi fikk for mye informasjon om innenlandstrafikk, sier tolldirektør Øystein Børmer til NRK.

80 millioner

I juni 2018 sendte Tolldirektoratet et brev til Datatilsynet der de innrømmet at bilister kan være berørt av det de selv karakteriserer som «uberettiget overvåking».

I avviksmeldingen skriver Tolldirektoratet at:

• Bilister blir fotografert fra kameraer, men bildene som lagres er ikke tilstrekkelig anonyme. Dermed er det mulig å identifisere hvem som kjører bilen.
• Sjåfører har dermed blitt utsatt for uberettiget overvåking av tollmyndighetene.
• Tolldirektoratet anslår at avviket berører 80 millioner bilpasseringer, og at flere millioner personer er berørt av avviket.

Fortsatte overvåkingen

Dokumentasjon NRK har innsyn i, viser at Statens vegvesen allerede vinteren 2017 gjorde Tolldirektoratet oppmerksom på flere personvernutfordringer knyttet til bruken av skiltgjenkjenningskamer, såkalt ANPR (automatic number plate recognition). Det skjedde i møter mellom etatene.

Spørsmålet Datatilsynet nå undersøker er om Tolldirektoratet gjorde de endringene som måtte til for å være på den sikre siden av loven, innen rask nok tid.

For da Tolldirektoratet i fjor mai meldte seg selv til Datatilsynet, hadde det gått ett og et halvt år siden Statens vegvesen meldte om sine problemer.

– Vi kommer til å se på om tolloven og personopplysningsloven er brutt, sier direktør Bjørn Erik Thon.

Visste ikke

Tolldirektør Øystein Børmer forsikrer:

– På ANPR-området ble alle avvikene lukket høsten 2018.

– Hvorfor gjorde dere ikke mer for å forhindre urettmessig overvåking, da Statens vegvesen varslet dere om personvernutfordringene i kamerasystemene februar 2017?

– Det er før jeg startet i etaten, så det kan jeg nesten ikke kommentere. Det jeg gjorde da jeg ble direktør våren 2017, var å iverksette en gjennomgang av vår behandling av personopplysninger. Den kartleggingen avdekket disse forholdene. Så håndterte vi dem da.

– Når ble du informert om forholdene dere varslet Datatilsynet om?

– Rett før vi varslet Datatilsynet i mai.

– Nødvendige verktøy

Tolldirektør Børmer forteller at direktoratet etter en gjennomgang har skrudd av flere kameraer som kan ha vært i en gråsone.

– Vi har fortsatt bilder fra kameraene vi har valgt å skru av. Bildene fra disse kameraene vil være ferdig slettet i løpet av kort tid.

– Hvorfor har dere ikke bare slettet bildene med en gang?

– Det er fordi informasjonen som ligger i bildene fortsatt er viktig for at vi skal kunne gjøre jobben vår, som er å kontrollere varestrømmen over grensen og hindre smugling.

– Bruker ikke du da ulovlig innhentet informasjon for å utføre oppdraget?

– Informasjonen er i veldig stor grad fortsatt lovlig. Men vi har ikke greid å skille ut den lille delen av informasjonen som vi ikke lenger nå samler inn, sier direktøren.

– Ifølge avviksmeldingen deres står det at man har sett flere millioner personer passere kameraene, og at det gjelder 80 millioner passeringer i året. Hvor alvorlig er det?

– Jeg har lyst til å snu de tallene tilbake til det som er utfordringen knyttet til vårt samfunnsoppdrag. Det er å kontrollere varestrømmene over grensene med begrensende ressurser. Da må vi bruke de verktøyene vi kan, for å plukke de objektene der det er størst sannsynlighet at smugling pågår.

Datatilsynets konklusjon er ventet innen kort tid.