Gikk opp mot to minutter før noen oppdaget at vognene trillet

Rettsaken mot Cargonet starter med innledningsforedrag fra aktor og forsvarer. Aktor Carl Graff Hartmann har begynt sitt foredrag med å gå gjennom alt som skjedde den marsdagen i fjor da tre personer mistet livet og flere ble skadd på Sjursøya i stor detalj.

– Litt over klokken ett så ruller det 16 vogner fra Alnabru. Disse vognene var ikke koblet til noe lokomotiv, og til sammen kunne de kalles et løpsk tog, sa Hartmann tidlig fra sin plass i Oslo tingrett.

Tingretten skal i løpet av de to ukene rettsaken pågår bli informert for å kunne ta stilling til om Cargonet er skyldig i flere brudd på loven som førte til ulykken og dødsfallene.

Som ansvarlig for ulykken har politiet pekt på to instanser spesielt, Jernbaneverket og Cargonet. De ble begge ilagt forelegg på henholdsvis 15 millioner kroner og 7 millioner kroner. Den statlige etaten valgte å betale forelegget, men Cargonet nektet og dermed møter de i retten.

Les også: Cargonet erkjenner ikke skyld
Les også: Rettssak mot CargoNet etter Sjursøya

Aktor mener derimot at de er ansvarlige for det som skjedde, og fører beviser for dette i retten. Med seg i retten har han fire tykke ringpermer i tillegg til utallige plansjer som vises frem for aktørene i tingretten.

Den innledende gjennomgangen til aktor Carl Graff Hartmann er svært detaljert og går gjennom hendelsene minutt for minutt og sekund for sekund.

­– Det går to-tre minutter før de lurer på hva som skjer

I denne gjennomgangen kommer det blant annet fram hvordan kommunikasjonssvikt gjorde at en ansatt i Jernbaneverket og ansatte fra Cargonet ute på sporet resulterte med at vognene ble til et løpsk tog.

Les alt om: Sjursøya-ulykken

To ansatte fra Cargonet skulle legge til en ekstra vogn på toget fordi selskapet ventet å frakte flere containere med togsettet senere samme ettermiddag. Da de var ferdige med dette gjorde de seg klare for å bevege seg til andre opphaver.

– Etter å ha koblet fra den ekstra vognen koblet en av de ansatte fra lokomotivet, forklarer Hartmann i retten.

Dermed hadde ikke lenger vognene egne bremer, og de var avhengige av de så kalte sporbremsene. Bremser i selve jernbanesporet som holder vogner på plass på Alnabru godsterminal. Bremser som ble åpnet ved en misforståelse.

– Den Cargonet-ansatte ba om tillatelse til å bevege seg til et annet tog, men Jernbaneverkets sentral trodde at de skulle flytte hele vognstammen, sier Hartmann om vognene som til slutt endte nede på Sjursøya ved at sporbremsene ble åpnet og veien ut fra Alnabru gjort klar fordi den ansatte på sentralen til Jernbaneverket ved godsterminalen misforstod eller ikke fikk klar nok informasjon.

På dette tidspunktet var vognene helt løse og kunne trille av seg selv, og ikke før de ansatte i Cargonet selv lurer på hvorfor de ikke får grønt lys til å reise dit de egentlig ville oppdages dette.

– Det er angitt at det går to-tre minutter før den Cargonet-ansatte tar kontakt og lurer på hva som skjer, sier aktor.

Aktor forklarer at kontakten mellom disse personene ikke finnes tatt opp i noen som helst form, fordi det ikke ble gjort lydopptak av sambandet.

– Snur seg og ser at vognene triller

I avhør etter ulykken har den ansatte forklart at de stod med ryggen til godsvognene og planla å kjøre motsatt vei, og først oppdaget at de var løse da de kalte opp sentralen for å sjekke hvorfor de ikke fikk grønt signal.

– I det han er i kontakt med sentralen snur den Cargonet-ansatte seg og ser at vognene triller. Det er da noe av det første han sier til sentralen - at vognene triller, sier aktor Hartmann.

Etter dette er vognene på vei nedover mot Sjursøya, og ingen forsøk på å stoppe dem lykkes.

Les også: Vognene unngikk tre buffere

De ender nede på Oslo havns område der de tar livet av tre personer og skader flere.

Akoratet mener at det er spesielt det som skjedde før ulykken i det hele tatt skjedde som er viktig.

– Saken mot Cargonet dreier seg i all hovedsak om det som skjer før bremsene ble åpnet, sier Hartmann.

Han understreker at Cargonet er ansvarlig for å kartlegge risiko og forebygge mulige ulykker med så kalte barrierer.

– Det punktet skaper frustrasjon

For de etterlatte er det en blandet opplevelse å igjen få høre hva som skjedde, og høre de detaljerte opplysningene av hva som kan ha skjedd.

- Det er litt blandet at retten nå går så i detalj rundt det som skjedde den dagen. Klart er det tøft å gjennomgå ulykken en gang til. Samtidig vet jeg at flere av de etterlatte og skadde har en interesse av å få detaljene på bordet og virkelig høre hva som skjedde, sier bistandsadvokat for flere av de skadde Marte Randen.

Også Leif Erik Nordmo som mistet sin far i ulykken synes det kan være tøft å høre detaljene selv om han har fulgt saken tett og vet mye fra før.

– Jeg har kjent til det gjennom andre gjennomganger, men det er tøft å høre det igjen, sier Nordmo i pausen under rettsaken.

Selv om punktet om de to minuttene ikke er helt nytt er det et spesielt punkt.

– Akkurat det punktet er noe av det som har gitt en del frustrasjon, sier Nordmo.

Bistandsadvokat Randen representerer ikke Nordmo direkte, men flere andre som er berørt av ulykken og selv ble skadd. Hun mener at Cargonet har ansvar selv om det gikk fort.

– Det går fort, og det viser bare at det blir katastrofalt når sikkerhetsforskriftene ikke er overholdt i forkant, sier Randen.

Cargonets representanter ønsker ikke å gi intervjuer på dette stadiet i rettsaken, og er ennå ikke begynt på sitt innledningsforedrag. De har likevel tidligere sagt at de er enige i selve hendelsesforløpet. De beklager som alle andre at ulykken skjedde.

– Men vi mener vi ikke var skyldig i ulykken på den måten som angis i premissene for foretaksstraffen, og da må den prøves rettslig, har direktør for informasjon og strategi i CargoNet, Bjarne I. Wist, sagt.