Tidligere overlege på Sædbanken: Er imot anonym donasjon

– Jeg liker ikke donasjon av kjønnsceller av prinsipp, jeg mener det er galt, sier Øystein Magnus, tidligere leder av Sædbanken ved Rikshospitalet på 1990-tallet.

I dag er han privatpraktiserende gynekolog. Som lege hjelper han par som har problemer med å få barn.

Han gjør det fordi han er lege og det er et samfunnsoppdrag, likevel har han endret mening siden han var leder for Sædbanken.

– Jeg har fått en annen holdning fordi jeg ser komplikasjonene komme etter hvert, sier Magnus.

Han sier samfunnet endrer seg fra den gang hvor vilkåret var å hjelpe par med et sterkt barneønske hvor mannen var steril. Dette var en relativ effektiv metode.

I løpet av årene har tidligere sædgivere og barn kontaktet Magnus, det har fått han til å endre mening.

Man må heller se hva slags informasjon barna kan ha behov for om egen bakgrunn, mener Magnus.

– Hvem jeg er og hvordan jeg ble til, det er det spørsmålet du stiller kanskje når du er 30 år og får egne barn og hele din historie blir mer påtrengende, sier Magnus.

Han tenker at samfunnet må vurdere nøye hvordan man hjelper til med hvordan barn kommer til. Hvis dette er et samfunnsansvar må man også reflektere rundt langtids perspektivene.

I 2005 ble regelen for sæddonasjon endret. Før det brukte Sædbanken anonyme donorer, men etter 2005 ble det åpnet for at barnet kan få vite navnet på donor når det fyller 18 år.

Kan ikke teste sæddonorer for alle arvelige sykdommer

Sædbanken ved OUS har bedt Helsedirektoratet om lov til å kontakte med sædgivere. De vil teste donor etter at flere barn har fått påvist mulig arvelig sykdom. I dag har ikke sykehuset lov til å kontakte sædgivere.

– Vi opplevde noen konkrete tilfeller hvor det er født barn med sykdommer etter sæddonasjon, sier Peter Fedorcsak, avdelingsleder ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

– Vi kan ikke utelukke at det er gen-endring hos donor som er årsaken, derfor ønsker vi å ta ny genprøve av donor, sier Fedorcsak.

Samtidig gjøres det ikke gentester av donorer.

– Du kan ikke sjekke for alle mulige tilstander, sier Gunnhild Bøyum, seksjonsleder ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved OUS.

Hvis ikke donoren forteller at det har vært arvelig sykdommer i familien, blir de ikke utelukket.

– Hvis donor ikke vet om det, kan heller ikke vi får kjennskap til det, sier Bøyum.

Siden 2005, har sædbanken ved Rikshospitalet brukt donorsæd fra 155 norske, åpne sædgivere. 728 barn er født eller er på vei i samme periode.

Ville ikke vært flere donorer igjen

– Det er umulig å teste for alle arvelige sykdommer. Da ville det ikke vært noen sæddonorer igjen, sier Ole Schou, administrerende direktør av Cryos International i Århus i Danmark.

Det er verdens største sædbank som har i løpet av 30 år gitt opphav til 60.000 barn verden rundt.

– Vi kan teste for 4000 sykdommer, men hvis vi bare testet for 10 prosent av dem, ville det ikke være flere donorer igjen, sier Ole Schou, direktør for Cryos International i Århus i Danmark.

Hvis tester for alle sykdommer så vil det ikke være noen donorer som klarer testen, for alle mennesker er bærere av arvelige sykdommer, mener Ole Schou.

– Da kan det heller ikke være noen som kan få barn naturlig. Vil vi det? spør Schou.