Tidligere forsvarssjef: Mener Norge må bestille nye stridsvogner nå

Onsdag sluttet Norge seg til en rekke andre Nato-land og lovet å avgi stridsvogner av typen Leopard 2 A4 til Ukraina.

Norge har i dag 36 slike stridsvogner i operativ tjeneste. Foreløpig er det uklart hvor mange av disse som skal sendes til Ukraina.

Harald Sunde er tidligere forsvarssjef i Norge. Han sier til NRK at stridsvognene vil gjøre det lettere for ukrainerne å vinne tilbake terreng – og dermed tvinge russerne til forhandlingsbordet.

– Må kjøpe Leopard 2

Samtidig som Norge gir bort de over 40 år gamle stridsvognene, er det på høy tid å kjøpe nytt materiell, mener Sunde.

– Den bestillingen må komme nå. Bestillingen av nye stridsvogner og den viktige manøverkapasiteten i vårt eget forsvar har trukket ut i tid over mange år. Den er utredet gang på gang og nå er det på tide – sammen med denne donasjonen – å kunngjøre anskaffelse av nye vogner, sier Sunde.

Det er politisk flertall for å gå til anskaffelse av flere titalls nye stridsvogner. Valget står mellom sørkoreanske K2 Black Panther og tyske Leopard 2 A7.

Sunde mener Norge må handle fra Tyskland.

– Norge i Nato må ha evnen til å kunne kjempe sammen med våre nære venner og allierte. Derfor må Norge anskaffe utstyr og materiell som vi også kan dele med våre naboer og allierte. Alle bruker Leopard 2, sier Sunde.

– Svekker ikke forsvarsevnen

Sundes forgjenger Sverre Diesen er enig i at de norske vognene kan være et viktig bidrag til ukrainernes kamp. Han er derimot kritisk til et storinnkjøp av nye stridsvogner til norsk bruk.

– Det blir som å si at en medisin som virker mot malaria i Afrika, sikkert virker mot kreft i Norge også, sier Diesen til NRK.

– Det er en fullstendig undervurdering av betydningen av kontekst. Det er en helt annen politisk, strategisk, geografisk, allianse- og styrkemessig forutsetning i Ukraina enn det vil være i Norge.

Diesen, som også er tidligere sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mener en donasjon av stridsvogner ikke vil ha noen innvirkning på norsk forsvarsevne.

– Russerne kommer ikke til å være i stand til å sette i gang krig med verken oss eller andre på meget lang tid. Så vi kan donere både fire og åtte stridsvogner uten at det er større fare for at russerne skal gå løs på oss.

– Å sørge for at ukrainerne vinner krigen er en mye større investering i vår egen sikkerhet enn å sitte og holde på dette materiellet selv.

– Meningsløst

Diesen mener at den eneste grunnen til at Norge kanskje bør kjøpe et begrenset antall stridsvogner, er for at Telemark bataljon skal kunne bruke dem.

– De har en rolle i Natos reaksjonsstyrker som tilsier at de må kunne inngå i en mekanisert struktur. Da er jeg enig i at det er mer hensiktsmessig med Leopard 2 som alle våre nærmeste allierte har, fremfor den koreanske.

Å gå til innkjøp av stridsvogner som en del av avskrekking eller beredskap, avviser han helt.

– Jeg mener det er helt meningsløst av Norge å anskaffe stridsvogner i det hele tatt. Det norske forsvarsproblemet består i å skape og vedlikeholde en stridssituasjon i Finnmark som utløser allierte forsterkninger ved et russisk angrep.

– Det lar seg ikke løse ved å skulle holde store deler av fylket med en liten mekanisert brigade i 30–40 dager eller mer mot en angriper som både har større styrker og høyere mobilitet enn oss. Det er det som påpekt av FFI ingen realisme i, det problemet krever en fundamentalt annen konseptuell tilnærming.

Ville skrote innkjøp

I november i fjor ble det kjent at dagens forsvarssjef Eirik Kristoffersen også har frarådet Regjeringen å anskaffe nye stridsvogner.

Han vil heller bruke pengene på helikoptre og langtrekkende våpen.

NRK har bedt Kristoffersen om en kommentar i dag, men han vil avvente med å uttale seg.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sier han ikke har noe nytt å komme med rundt bestillingen av stridsvogner, men at man planlegger for anskaffelse og er dialog med forsvarssjefen om hans råd.

– Krigen i Ukraina har vist behovet for stridsvogn som en relevant kapasitet, sier Gram til NRK.

OPPDATERT 27.01: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at Diesen i dag er sjefforsker ved FFI. Det riktige er at han er tidligere sjefforsker, men i dag er tilknyttet instituttet som pensjonist.