Thorbjørn Jagland peker på usunn kameraderi­kultur i norsk politikk

– Det bygger seg opp en «elite», kan man si, sier Jagland.

Han presiserer at han ikke liker det begrepet, «elite», men trenden er likevel tydelig.

– Det er i hvert fall en gruppering av sekretærer, utredere, kommunikasjonsrådgivere og eksperter. Det skaper muligheter for kameraderi, nepotisme og personforbindelser som ikke er av det sunne, sier Jagland til NRK.

Særlig uheldig mener Jagland at utnevnelsen av Jens Stoltenberg til sentralbanksjef var. Den fant nemlig sted samtidig som Stoltenbergs personlige venn Jonas Gahr Støre var statsminister.

– Man kan ikke ha en situasjon der en uavhengig institusjon som sentralbanken må være, skal styres av en som regnes som venn av statsministeren, sier Jagland.

Den 72 år gamle veteranen er nå aktuell med boken «Ti år for Europa – memoarer fra et politisk liv, Bind III».

– Det er jo i det daglige du må være habil

Det ble klart at Stoltenberg ville bli sjef for Norges Bank høsten 2021.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i november 2021 at det måtte tas hensyn til vennskapet, og meldte seg inhabil i utnevnelsen.

– Det vil jeg legge vekt på, at ingen skal kunne stille spørsmål ved integriteten og alvoret vi tar ved de jobbene vi har, sa Støre.

Finansdepartementet valgte å trosse vurderingene fra opposisjonen på Stortinget og flere fagøkonomer. Departementet viste til at det ikke var noen regler eller lover som skulle tilsi at Stoltenberg ikke kunne få jobben.

Selv om det juridiske var på plass, mener Jagland likevel at den politiske vurderingen ikke var god nok.

– Det har blitt et slags mantra i norsk politikk, at bare man melder seg inhabil, så blir det greit, likesom.

Det er ikke bare under selve utnevnelsesprosessen at bindingene er relevante, mener eksstatsministeren:

– Det er jo i det daglige at du må være habil. Disse sentrale statsinstitusjonene må bli betraktet som uavhengige av hverandre. Da kan du ikke ha slike personforbindelser.

Jonas Gahr Støre har ikke villet kommentere kritikken fra Jagland overfor NRK.

Sammenlikner Norge med Øst-Europa

Jens Stoltenberg fortsatte som generalsekretær i Nato, og det var motkandidaten Ida Wolden Bache som endte opp med å bli sentralbanksjef.

Men siden utnevnelsen har norsk politikk blitt preget av flere store habilitetssaker.

Erna Solberg, Anette Trettebergstuen, Tonje Brenna og Anniken Huitfeldt er noen av de som den siste tiden har måttet erkjenne å ha hatt uheldige bindinger mens de satt i maktposisjoner.

Jagland mener alle disse sakene har sprunget ut av en kultur. En kultur som minner ham om det Øst-Europa han erfarte som Europarådssjef.

– Da statsminister Orban i Ungarn ville utnevne ny leder i Medietilsynet, så ville han utnevne en av sine gamle venner. Da reiste jeg til Budapest og sa at «Det går jo ikke an». Det er etter min oppfatning det samme som gjør seg gjeldende med utnevnelsen av sentralbanksjefen, sier Jagland.

Transparency International: – Nokså åpenbart problem

Antikorrupsjonsgruppen Transparency International (TI) deler Jaglands oppfatning om at det er mange uheldige bindinger i norsk politikk.

– Ja, det er et nokså åpenbart problem. Det har vi fått grundig demonstrert gjennom sommerens veldig mange habilitetsutfordringer på toppnivå, sier generalsekretær i TI, Guro Slettemark.

Samtidig mener Slettemark at problemet ikke er nytt.

– Det er ikke sikkert at dette er et økende fenomen. Men det kan godt være slik at vi har fått en bedre bevissthet om problemet, sier hun.

Slettemark er heller ikke sikker på at Stoltenbergs utnevnelse var avgjørende i oppbyggingen av denne kulturen.

– Jeg har ikke noen sterke oppfatninger om akkurat den utnevnelsen, men det er klart at med tette bånd mellom statsminister og en sentralbanksjef vil aldri være heldig.

Slettemark mener det regler og holdninger må endres.

– Vi har tidligere tatt til orde for at man bør se på reglene på nytt. Men dette handler også om å etablere gode integritetsmekanismer, utover lovverket, sier hun.