SV: Koronakrisa viser at papirløse må få bedre helsehjelp

– Hvis svaret blir positivt og jeg blir smittet, hvor skal jeg holde meg i karantene? Hvor skal jeg dra? Det er et spørsmål som er foran meg, og jeg kan ikke finne svar, sier Nasim Alimoradi til NRK.

Alimoradi er papirløs, og styremedlem i organisasjonen Mennesker i limbo (MIL). I mange år har han vært avhengig av Helsesenteret for papirløse i Oslo, som er drevet av frivillige organisasjoner, for å få primærhelsehjelp.

Da NRK snakket med Alimoradi, hadde han nettopp testet seg for korona.

Negativ koronatest

I dag har papirløse, som er personer som befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse, rett til smittevern og akutt helsehjelp på lik linje som andre innbyggere i Norge. Det er primærhelsetjenester de papirløse ikke har krav på.

Primærhelsetjenesten omfatter helsetjenester som driver med helsefremmende og forebyggende arbeid, slik som fastlege- og tannlegetjenester.

Alimoradis koronatest var negativ, opplyser han på SMS til NRK. Men da han snakket med NRK var han usikker på hva han hadde krav på dersom testen hadde vært positiv.

Usikker på hva man har rett til

– Når jeg hørte fra helsesenteret at jeg måtte ta en test ble jeg veldig nervøs. Det var vanskelig, hvordan skal de ta imot meg, hva skal jeg gjøre? Det var skummelt, sier Alimoradi.

Han forteller at mange i hans situasjon er redde for å oppsøke legevakten, og usikre på hva de har rett til å få hjelp til. Og oppsøker man akutthelsetjenester i sin kommune, er mangel på legitimasjon og personnummer ofte et ekstra hinder.

SV vil ha nasjonale retningslinjer

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) mener det må finnes nasjonale retningslinjer for primærhelsetilbudet for papirløse.

– En kan jo tenke seg at når du til og med er ute av rett til å ta deg arbeid og forsørge seg selv på lovlig vis, kan man tenke hvor vanskelig det er å skulle ivareta sin egen helsesituasjon i en pandemisituasjon. Og da er det spesielt viktig at myndighetene og regjeringen tar et større ansvar enn det de har gjort i dag, sier Andersen til NRK.

– Da må vi sørge for at de har, ikke bare et helt minimum med helsehjelp, men slik helsehjelp at det er mulig å leve et rimelig godt liv, og at smittesituasjonen også er under bedre kontroll, legger hun til.

Må få på plass bedre rettigheter

Tilgang på primærhelsetjenester varierer fra kommune til kommune, og tilbudene er ofte avhengig av at frivillige leger og sykepleiere bidrar.

– Reglene må være nasjonale, det må stå i loven hva det er du har krav på og hva det er kommunene eller staten har plikt til. Og det er det vi kommer til å fremme et forslag om, slik at alle kan få bedre helsehjelp enn i dag. For det er skadelig for den enkelte å ikke få helsehjelp, og det er ikke bra for folkehelsa generelt i landet heller at folk går og ikke får nødvendig helsehjelp utover det mest akutte og livreddende, sier Andersen.

Enkelte kommuner gjør en god jobb for å sikre helsetilbudet til papirløse, mener Linnea Näsholm, virksomhetsleder ved Helsesenteret for papirløse i Oslo.

Ulikt tilbud i kommunene

Men også Näsholm etterlyser nasjonale løsninger for helsehjelp for mennesker i sårbare situasjoner, slik som de papirløse.

– Det vi ser er at den forskriften må endres slik at papirløse får likeverdig primærhelsetjenester på nasjonalt nivå, og at det sikres i lovverket at kommunen er pålagt å yte primærhelsetjenester til gruppa, sier Näsholm til NRK.

Hun forteller at helsesenteret i Oslo har pasienter som reiser fra Drammen, Kristiansand og Telemark, i mangel på andre helsetilbud.

Papirløse bør ikke få samme helsehjelp som andre

Helsepolitisk talsperson Sveinung Stensland i Høyre sier han er uenig med SV i at papirløse bør ha rett til det samme helsetilbudet som andre innbyggere i Norge.

– Papirløse bør ikke få samme rett på primærhelsetjenester som alle andre i Norge. Det vil innebære at alle som kommer til Norge, uansett grunn, vil ha samme rett på helsetjenester, og det vil nok føre til at flere oppsøker Norge fordi at man nettopp har dette tilbudet, sier Stensland til NRK.

Han sier den nåværende loven skaper klare rammer for hvilke helserettigheter papirløse har.

Bekymret for andre

– Det er et krevende spørsmål dette her, og nettopp derfor så har regjeringen fastsatt en forskrift som regulerer nettopp helsehjelp til papirløse, for at det skal være klare rammer for hva man har krav på og ikke krav på selv om man ikke er borger og har oppholdstillatelse i Norge, sier Stensland.

Alimoradi var lettet da koronatesten var negativ. Men for andre, mer sårbare papirløse, er han fremdeles bekymret.

– Jeg tenker på de andre papirløse. Som ikke kjenner noen, som ikke har noe nettverk, sier han.