– En politipolitisk skandale, konkluderte SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland da Rolleforståelsesutvalget la fram sin rapport i januar.
Utvalget konkluderte enstemmig med at det ikke var tilstrekkelig skille mellom politiets rolle og Norsk Narkotikapolitiforening. De slo blant annet fast at politibetjenter stilte i uniform på tidspunkt da de egentlig holdt foredrag for den private foreningen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Dessuten overlot politiet opplæringsoppgaver både innen doping og ruspolitiske spørsmål til NNPF.
– En politiskandale, kaller stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland rolleblandingen mellom politiet og NNPF
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBI Stortinget torsdag stilte Unneland en rekke spørsmål til justisministeren, som så langt har vært forsiktig med å kommentere rapporten. I sitt svar til Stortinget sa Emilie Enger Mehl at det er viktig å skille mellom politiet og foreningens roller. Samtidig tok hun politiet i forsvar.
– Jeg tar konklusjonen på alvor. Men jeg vil advare mot å trekke konklusjonene for langt, om at det er en generell tillitskrise i politiet.
Ja til å skifte navn
Sjalg Unneland ville også vite om justisministeren var enig i at NNPF bør skifte navn.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl mottok rollefordelingsutvalgets rapport fra leder Anne-Mette Magnussen i januar.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBEmilie Enger Mehl sa at hun støtter forslaget om å ta ut ordet «politi» fra den private foreningen.
Både leder Anne-Mette Magnussen i Rolleforståelsesutvalget og politidirektør Benedicte Bjørnland har støttet ideen om at Norsk Narkotikapolitiforening bør skifte navn, for å sikre at publikum forstår skillet mellom den private foreningen og politiets arbeid.
Tillit til politiet
– Det er helt åpenbart, men jeg vil ha et tydelig svar fra ministeren på om funnene i denne rapporten har skadet tilliten til norsk politi, sa Unneland, som selv mener svaret er ja.
Han fikk støtte fra Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik, som beskyldte Mehl for å ha vært passiv med å følge opp Rolleforståelsesutvalgets rapport.
I Stortinget kalte Thorsvik rolleblandingen for både et demokratisk og rettssikkerhetsproblem
– Vi må ha klare roller og folk må vite når man opptrer på vegne av politiet og når man opptrer på vegne av en organisasjon, sa Mehl.
Justisministeren avviser at rolleblandingen også kan ha ført til at politifolk har gått for langt i å bruke tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker. Riksadvokaten har tidligere påpekt at politiet ikke har hatt hjemmel til maktbruk i en del slike saker.
– Jeg har ikke grunnlag for å anta at det er tilfelle. Det som er avdekket der, er fulgt opp av politiet og Politidirektoratet. Det er ikke sånn at hver enkelt politibetjnet bevisst har gjort feil.
Advarer mot misbruk av rapporten
– Har denne saken skadet norsk politi? ville Unneland vite.
Mehl svarte at hun ikke deler oppfatningen om at norsk politi har sviktet, som flere av representantene fra SV, MDG og Rødt har tatt til orde for. Hun advarte mot å trekke konklusjonene i rapporten for langt, fordi hun mente det kan svekke tilliten til politiet.
– Politifolk er der ute for å skape trygghet i samfunnet, og forebygge bruk av narkotika, som denne regjeringen ikke ønsker ikke å avkriminalisere, sa justisministeren.
– Vi skal selvsagt rydde opp i uklare grenser og vi skal ta på alvor rapportens konklusjoner om uheldig rolleblanding. Men vi skal også huske at norsk politi har høy tillit i befolkningen, sa Mehl.
– Hekseprosess
Frps Per-Willy Amundsen er ikke enig i kritikken mot Norsk narkotikapolitiforening, som han mener har tvunget fram en liberalisering av norsk narkotikapolitikk.
- NNPF har reddet generasjoner fra narkotikahelvetet, sa den tidligere justisministeren i Stortinget. Han mente Norsk narkotikapolitiforening har vært utsatt for det han kaller en hekseprosess mot foreningen. Selv mente han NNPF har gjort en viktig jobb med å redde unger fra narkotika.
– Jeg har ikke annet enn skryt å gi til Norsk narkotikapolitiforening, sa Per-Willy Amundsen.
Her er noen av Rolleforståelsesutvalgets viktigste funn:
- Det har ikke vært tilstrekkelig skille mellom rollen som politi og medlem av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
- Fagutvikling og kompetanseheving innen narkotikapolitikk og doping har i betydelig grad blitt overlatt til den private organisasjonen.
- Både politifolk og studenter er sendt på kurs i regi av NNPF, og noen av disse har vært obligatoriske.
- Politiet og Justisdepartementets utbetalinger til NNPF har ikke vært i tråd med økonomiregelverket
- Medlemskap i NNPF har noen ganger vært en forutsetning for å få fordeler som politiansatt – lønn og opprykk i etaten har vært knyttet til NNPFs kompetansehevende tiltak
- Det er et særlig behov for ytterligere forskning om begrunnelser for og virkninger av forebyggende tiltak