– Musikk påvirker følelsene i stor grad

Spoiler alert: Denne artikkelen inneholder detaljer fra «Stranger Things» sesong fire, del én.

Fredag har del to av den fjerde sesongen av «Stranger Things» premiere på Netflix. Den første delen ble sluppet i slutten av mai, og sendte Kate Bush sin 37 år gamle «Running Up That Hill» til topps på hitlistene. Sangen og funksjonen den har i en spesiell scene i begynnelsen av sesong fire, har fått fansen til å spekulere.

I et dramatisk høydepunkt har det onde monsteret Vecna fanget Max’ bevissthet i sitt mørke parallellunivers. Kroppen hennes sitter igjen i den virkelige verden. Hun kommer seg ut av mørket ved at vennene spiller av favorittsangen «Running Up That Hill».

Idet sangen settes på, opplever Max at en rekke positive minner strømmer gjennom hodet hennes, og gir henne styrke til å rømme.

Dette er et kjent fenomen kalt musikalske minner, forklarer Are Brean.

Han er nevrolog og førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole, hvor han underviser om musikk og hjernen.

– Musikk er en vei inn til minnene våre. Den kan sprekke opp en slags hukommelsesbarriere til minner som ingen andre typer stimuli kan i like stor grad.

– Gråt da jeg så scenen

Scenen har fått brukere på diskusjonsforumet Reddit til å spekulere i det underliggende budskapet.

En skriver: «Jeg gråt da jeg så denne scenen fordi den fanget så godt hvordan det er å gå gjennom en stor depressiv periode og å overbevise seg selv om å ikke gi opp.»

En annen skriver: «Hun svever akkurat utenfor rekkevidde for vennene hennes. De vil hjelpe, men kommer ikke gjennom fordi mørket har grepet henne.»

Kan det være at Vecna symboliserer psykiske vansker, og at musikk kan være redningen?

Føler at ingen forstår

Da psykolog og serie-entusiast Sissel Garnes så scenen for første gang, tenkte hun umiddelbart på hvordan psykiske vansker oppleves både for den det gjelder og de rundt.

– I en mørk, ødelagt og kaotisk verden, kontrolleres Max av Vecna. Han forteller henne at vennene hennes ikke kan hjelpe. Dustin, Lucas og de andre opplever på sin side å ikke få kontakt med Max i den «virkelige» verden, og blir frustrerte og redde, sier Garnes som jobber som psykolog i PP-tjenesten i Bergen kommune og i privatpraksis.

Vecna og hans verden kan tolkes som en parallell til spesielt traumer, men også andre psykiske vansker, mener Garnes.

– Traumer kan blant annet medføre bevissthetsforandringer. Da kan omgivelsene virke fremmede, og man føler ingen forstår.

Også venner og familie kan slite med å forstå og finne en vei inn til den som er berørt, forklarer Garnes.

Skyldfølelse etter brorens død

Vecna leter seg frem til ungdommer som sliter med tunge tanker etter traumatiske opplevelser. De har vært gjennom ulykker og dødsfall eller psykisk og fysisk vold i hjemmet.

Slike opplevelser påvirker ifølge Garnes tankemønstrene våre. Dette fører etter hvert til at det blir helt naturlig for Max å tro på Vecna da han sier at hun hører hjemme hos ham i mørket.

Garnes tolker karakteren Max som en som kjenner på skyldfølelse overfor sin avdøde bror. I tidligere sesonger har relasjonen dem imellom vært vanskelig og konfliktfylt – og etter hans død kan den aldri bli annerledes.

Det er vanlig å ha skyldfølelse etter traumatiske hendelser, ifølge Garnes.

– Alt dette gjør at jeg mistenker at serieskaperne har lest seg opp på hva traumer er og hva de gjør med oss.

Er det musikken som faktisk redder henne?

Idet Max' bevissthet er på vei til å slukes fullstendig av Vecna, åpner «Running Up That Hill» et hull i det mørke universet som Max kan rømme ut av.

Er musikk noe som kan trekke oss ut av mørke tanker?

Nevrolog Brean sier at musikken på mange måter kommuniserer følelsene våre, og at den kan trekke oss ut av tunge tanker.

– Mange bruker musikk bevisst til å gjøre seg glad eller trist. Vi vet jo fra eget liv at musikk påvirker følelsene i høyeste grad.

Grunnen til dette er at musikken påvirker føle-delen av hjernen vår mye mer direkte enn mange andre typer sansestimuli gjør, ifølge Brean.

– Men å høre på musikk er på ingen måte en «quick fix» mot depresjon, sier han.

Symbolsk tekst

Musikkansvarlig for Stranger Things, Nora Felder, sier i et intervju med Variety at hun brukte lang tid på å velge sangen som skulle illustrere det store spekteret av følelser Max går gjennom i denne sesongen.

Hun forteller at ikke bare sangen i seg selv, men også tekstens symbolikk, var en av grunnene til at hun valgte nettopp den.

– Den var perfekt for Max.

Hun sier episoden hvor Max unnslipper Vecna er en episk konfrontasjon mellom det gode og det onde, men legger til noe som kan bekrefte Reddit-brukernes teorier.

– Denne scenen kan forstås som en hentydning til indre kamper med personlige demoner som mange tenåringer strever med i vanskelige perioder, særlig hvis de føler seg ensomme og har mistet kontakten med andre, sier hun til Variety.

– Musikk er ekstremt sterkt

– Jeg elsker den sangen, sier Hilde Østby om «Running Up That Hill».

Hun er forfatter av boken «Kreativitet – Hjernevitenskapen bak idéene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden», som handler om hvordan hjernens ulike modus påvirker livet vårt.

– Musikk er ekstremt sterkt. Rytme, toner, stemninger, følelser og logikk engasjerer ulike hjernedeler samtidig, forklarer hun.

Østby forteller at musikk kan ha en terapeutisk effekt, men det kommer an på situasjonen.

– Forskning viser at det faktisk er litt trist musikk som kan sette oss i fri assosiasjons-modus, sier hun.

Fri assosiasjonsmodus, også kalt dagdrømmermodus (DMN), forklarer hun som tilstanden man er i hvis man venter på bussen uten å kikke på mobilen.

– Vi hum-di-dummer i våre egne tanker. Og det er viktig for at vi skal være lykkelige og glade, det har med god hukommelse, fantasi og det å forstå oss selv og andre å gjøre. Så det å gå i egne tanker er fint.

Hun sier at et av de store problemene med depresjon er at det er selvforsterkende. Mange slutter å høre på musikk, trene og gå tur når de er deprimerte. De kan også trekke seg unna folk, slik Max gjør.

– Viser hvor krevende det er å jobbe med psykisk helse

– Når Max løper fra Vecnas mørke ondskap, et sted fritt for kjærlighet, løper hun mot kontakt og en kjærlighet kraftfullt manifestert av vennene hennes, som har kjempet som helter for å forstå hva hun trenger for å reddes, sier Nora Felder til Variety om scenen.

Ifølge psykolog Garnes illustrerer dette viktigheten av trygge og gode relasjoner som kan gi oss en opplevelse av vennskap, samhold og glede, og skape håp om at ting som har vært bra en gang kan bli bra igjen.

– Scenens slutt, der Max løper mot åpningen til vår verden, mens hindringer bokstavelig talt faller fra himmelen, er et godt bilde på hvor krevende det er å jobbe med egen psykisk helse, sier hun.