Stortinget kuttet i et av de mest effektive klimatiltakene

CO₂-avgiften for ikke-kvotepliktig sektor er blant Norges viktigste hjelpemidler for å kutte nok i klimagasser, ifølge regjeringens hjemmesider.

Å fjerne den vil svekke bedriftenes insentiver til å kutte i utslipp, skrev regjeringen i sin innstilling til koronatiltak.

Likevel valgte et flertall på Stortinget å fjerne avgiften for hele 2020 for deler av industrien, da de skulle hjelpe norske bedrifter gjennom koronakrisen. Bare måneder etter at avgiften ble innført.

Mener det har lite å si

En av de som stemte for satt nylig selv i regjeringen Solberg. Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tror det får lite å si at avgiften er fjernet i 2020.

– Det står i innstillingen fra regjeringen at det svekker insentivene til å kutte utslipp?

– Nei, hele vedtaket forteller at dette blir innført og kommer med den faste opptrappingen.

– Er dette positivt eller negativt for klima og miljø?

– I år vil krisen vi er inne i, og den vedvarende økonomiske krisen, gjøre at utslippene går ned. Så er det slik at vi også skal beholde det næringslivet vi har, og hjelpe dem til en nødvendig omstilling for å få ned utslipp. Det vil disse bedriftene få.

– Så er dette positivt eller negativt for klima og miljø?

– Med innstramming og opptrapping er ikke dette noe negativt for miljøet. Dette gir insentiver for at disse bedriftene skal redusere de 75.000 tonnene de hadde.

– Så du er ikke enig i det regjeringen skriver i innstillingen?

– Jeg mener dette er en praktisk innføring av en avgift som gjør at bedriftene får mulighet til å endre og redusere sine utslipp. Det dreier seg om 0,15 prosent av norske utslipp, sier Elvestuen.

MDG lite imponert

Stortingsrepresentant Une Aina Bastholm i Miljøpartiet de Grønne (MDG) mener fjerningen gir et dårlig signal.

– CO₂-avgiften er det viktigste virkemiddelet for regjeringen, det virkemiddelet de er stoltest av og som de snakker mest om når man utfordrer dem på klima. Nå har opposisjonen trumfet gjennom at man skal fjerne denne for en del av industrien, sier Bastholm.

Hun sier det er bred enighet om at alle kutt i utslipp er bra, og at utslippene det her er snakk om tilsvarer utslippet på 35.000 biler på fossilt drivstoff.

– Det er prinsippet her som er veldig skadelig, for du sier at avgiftene på miljø er blant de avgiftene man skal fjerne for å hjelpe industrien. Dette er i realiteten avgifter som skal bidra til en omstilling, sier Bastholm.

SV ser på avgiftskuttet som et kontrollert offer

Lars Haltbrekken og SV var blant partiene som stemte for kuttet. Han er klar på både partiets primærstandpunkt, og årsaken til at de gikk med på forslaget.

– Vi skulle gjerne ønsket at avgiften ble innført som planlagt. Det var primærønsket, men samtidig fikk vi forhindret langt alvorligere forslag, sier Haltbrekken.

Ifølge Haltbrekken var dette blant annet:

• å forhindre kutt i CO₂-avgiften til oljeindustrien.
• gjennomslag for finansieringsplan som realiserer offshore havvind.
• en investeringsbeslutning for karbonfangst og – lagring allerede i høst.
• gjennomslag for at det skal settes av mange millioner kroner mer til satsing på nullutslipps skipsfart.

– Alt i alt var dette et offer det var verdt å ta fordi gjennomslagene vi fikk var i en helt annen liga enn dette offeret som på kort sikt ikke er så stort. Vi har også fått en enighet i Stortinget om at avgiften skal gjeninnføres i løpet av fire år, sier Haltbrekken.