Bare timer etter at president Barack Obama
, ble spørsmålet om norsk militært nærvær og forholdet til sivil gjenoppbygging tema i Stortingets muntlige spørretime.Lederen av utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Marie Søreide (H), etterlyste en bedre samordning mellom militær og sivil innsats og mente at de skottene regjeringen reiser for å skille de to typene engasjement, ikke virker på bakken i Afghanistan.
Stoltenberg sa at noe av det viktigste i Obamas tale var den tydelige vektleggingen av både militær og sivil innsats, slik at afghanerne så raskt som mulig kan ta over ansvaret for sikkerheten i eget land.
- Les også:
Nye 30.000 soldater
Barack Obama offentliggjorde natt til onsdag sin nye strategi for Afghanistan. Han trapper opp innsatsen med 30.000 ekstra soldater i begynnelsen av 2010, for så å begynne tilbaketrekkingen i juli 2011.
USA vil etter opptrappingen ha 100.000 soldater i Afghanistan, og Obama ba også andre land om å sende flere styrker. Stoltenberg sier regjeringen i hvert fall vil opprettholde dagens nivå.
– Norge har kanskje tydeligere enn mange lagt vekt på nettopp den sivile gjenoppbyggingen. Men vi er nøye med å ikke opptre slik at vi setter de humanitære organisasjonenes arbeid i fare. Og vi vurderer løpende hvordan de ulike typer innsats kan samordnes bedre, svarte statsministeren.
Søreide mener at Norge er i utakt med mange NATO-land som deltar i ISAF-styrken, blant dem Nederland, som ifølge komitélederen driver etter oppskriften «så sivil som mulig og så militær som nødvendig».
- Les også:
- Forsvarsevnen er svekket
Frp-leder Siv Jensen mener at Norge må sende flere soldater, siden det norske samfunnet nyter godt av den økte sikkerheten som den amerikanske krigføringen angivelig gir.
– I stedet for å vente på et krav fra NATO, bør Norge allerede nå signalisere vilje til å stille opp for våre venner i Afghanistan. Obamas nye strategi fremstår som offensiv og sterk. Derfor er det viktig at Europa stiller opp og bidrar med sin andel. Det inkluderer Norge, sier hun til NRK.no.
– Men regjeringen sier nei. Det legges også opp til at oppdraget for den norske fregatten i Adenbukta ikke skal videreføres når den første perioden er omme. Dette viser bare hvor svekket den norske forsvarsevnen er blitt gjennom år med sulteforing, sier Jensen.
– Flere soldater er ikke svaret nå
Høyres leder Erna Solberg mener også at Norge burde øke sitt nærvær, men tror ikke det er så mye personell å velge blant, kanskje noen flere på området trening/opplæring.
KrF-leder Dagfinn Høybråten legger størst vekt på at FNs rolle må styrkes som et verktøy i arbeidet med å få til en bedre strategi for både militær og sivil gjenoppbygging. Han synes ikke flere norske soldater er svaret nå.
Statsminister Stoltenberg sier at det ikke gir mening å bare telle hoder på kontingentene i Afghanistan. Han viser til at Norge har vridd innsatsen i retning av flere høyt kvalifiserte offiserer som instruktører for å lære opp den afghanske hæren.
Viktig for stabiliteten
Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener et sterkere amerikansk engasjement er viktig for utviklingen og stabiliteten i landet.
– Den amerikanske strategien har som overordnet mål at afghanere skal styre og videreutvikle Afghanistan. Den amerikanske satsingen vil være viktig for å gjennomføre det mandatet som FNs sikkerhetsråd har gitt for Afghanistan, sier Støre.
Han mener Obama har lagt en grundig strategi til grunn for kursen han har brukt tre måneder på å komme fram til.
Støre påpeker at det internasjonale samfunnet må bli bedre til å samordne sin sivile innsats, samt at effekten av militær og sivil innsats ikke blir bedre enn kvaliteten på landets sittende regjering.
Norge gir 750 millioner kroner i året til sivil gjenoppbygging og bidrar for tiden med 515 soldater i Afghanistan.