Får ikke jobb og starter på utdanning nummer to

LILLESTRØM (NRK): – Det er jo trist å tenke på omskolering før jeg har fått prøvde meg ordentlig, sier Siw Tveiten Larsen. Hun har en bachelor i journalistikk, men vurderer å bli lærer eller sykepleier fordi hun ikke har fått jobb i bransjen.

Siw Tveiten Larsen

– Jeg visste jo at det ville være vanskelig men trodde ikke det skulle bli så vanskelig, sier Siw Tveiten Larsen.

Foto: Marit Kolberg / NRK

25 år gamle Siw Tveiten Larsen tok bachelor i journalistikk med fordyping i TV og radio på Mediehøyskolen i Kristiansand for to år siden. Siden det har hun søkt utallige jobber og prøvd å få en fot innenfor studiodøra.

Men veien fram til mikrofonen har vist seg å være lang. I mellomtiden har den energiske jenta jobbet som lærerassistent og hjelpepleier. Nå har hun søkt seg til en praktisk pedagogisk utdanning i Oslo, og vurderer om hun eventuelt skulle prøve å komme inn på sykepleien.

Hadde ikke trodd det skulle bli så vanskelig

– Men det er jo litt trist å begynne å tenke på omskolering før jeg har fått prøvd meg ordentlig på det jeg vil, sier hun med en skjevt smil.

Hun sier at planene om videre studier er noe hun ser på som et slags sikkerhetsnett, hun har nemlig ikke helt gitt opp drømmen om en jobb i TV eller radio og søker fortsatt jobber der.

– Jeg visste jo at det ville være vanskelig men trodde ikke det skulle bli så vanskelig. Jeg begynner jo bli litt stressa, ikke minst av de rundt meg og deres forventninger.

Siw forteller at det ikke er mange av hennes studiekamerater som jobber som journalist nå. Og prognosene er ikke de beste. Nils Martin Stølen ved Statistisk sentralbyrå sier mediebransjen sammen jus, økonomi og humanistiske fag, er områder der det er langt flere nyutdannede enn det er ledige jobber. Når det gjelder læreryrket og sykepleien, er situasjonen den motsatte.

Rundt 40 prosent skifter studium

Forskningen sier lite om studenter bytter eller tar flere utdanninger fordi jobbmarkedet er vanskelig, eller om det er fordi de har innsett at de i utgangspunktet hadde begynt på feil studium. Det er faktisk blitt færre som skifter nå enn før. Det forteller Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Elisabeth Hovdhaugen

Forsker Elisabeth Hovdhaugen sier dagens 19-20-åringer har mange valg og at det også bør være rom for å velge feil.

Foto: NIFU

Før kvalitetsreformen i 2003 byttet over halvparten av studentene som hadde begynt på en cand.mag.-grad studium. Nå er det tallet sunket til rundt 40 prosent.

Hovdhaugen mener universitetene i dag er blitt flinkere til å informere, blant annet om hva slags jobber de ulike fagene leder mot. De anbefaler konkrete fagkombinasjoner og studenten får bedre informasjon om hva man kan bli.

– Vi vet ganske lite om hvorfor studentene bytter. Noen gjør det fordi de oppdager at det de begynte på var noe annet enn det de hadde trodd. Ungdom i dag har mange alternativer, mange ideer om hva de har lyst til å bli, sier hun.

– Men dette er jo et ganske høyt tall, hva koster dette samfunnet?

– Ja, det koster nok samfunnet en del, men tenk hva det ville kostet hvis man ikke hadde denne muligheten. Da ville mange kanskje droppet høyere utdanning og ikke fått seg den høyere kompetansen de var ute etter.

Vanskelig for en 19-åring å vite

Hovdhaugen viser til England der systemet er mer rigid og der man ikke så lett kan få ta med seg studiepoeng fra et undervisningssted til et annet.

– Der er det mange som oppgir at de sluttet fordi de følte de hadde valgt feil studium. Det er en veldig vanlig grunn blant dem som slutter helt med høyere utdanning, men slik er det ikke i Norge. Her fullfører de fleste, sier hun og legger til:

– Det er ikke så mange som vet hva de vil når de er 19–20 år. Vi har et fleksibelt utdanningssystem og dette er kanskje noe vi må ta høyde for. Studentene får muligheten til å prøve seg, og da bør vi kanskje ha rom for at de kan velge feil.


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger