Snart kan ansiktet ditt bli boardingkortet på flyplassen

Avinor har nylig installert fire skjermer på Gardermoen. Skjermene er for øyeblikket inaktive, men er ventet å bli i drift før sommeren.

Disse skjermene bruker en biometrisk teknologi som identifiserer reisende ved å skanne deres ansikt – og skal erstatte papir- og telefonboardingkort.

Denne typen ansiktsbiometri har aldri før blitt brukt ved en norsk flyplass, og den kommer nok til å heve noen øyenbryn når det gjelder personvern.

Vi har snakket med Dorothy Billett som er assisterende lufthavndirektør ved Oslo lufthavn, og Atle Årnes som er fagdirektør for teknologi ved Datatilsynet, om denne teknologien.

Her kommer fire spørsmål som du kanskje lurer på.

Hva vet vi om disse skjermene på Gardermoen?

Det er kameraer som brukes til å gjenkjenne ansikter. To er installert på fast track, og to på vanlig sikkerhetssluse.

Du ser inn i en skjerm som tar et bilde av ansiktet ditt. Dette bildet blir lagret i en skylagringstjeneste som Star Alliance eier.

Deretter matches bildet med passinformasjonen din og et annet bilde som Star Alliance allerede har av deg, gjennom flyselskapet du kjøpte billetten fra.

– Bildet som ble tatt av deg i slusen på Gardermoen, slettes få sekunder etter at du har passert sikkerhetskontrollen uten problemer, sier Dorothy Billett.

Blir det obligatorisk å skanne ansiktet ditt?

Nei, å skanne ansiktet i stedet for boardingkort, er frivillig.

Reisende som velger å bruke denne teknologien, vil på forhånd registrere seg hos Star Alliance og akseptere at deres biometriske data brukes for denne identifikasjonsmetoden.

Dette er et pilotprosjekt. Det er ikke alle flyselskaper på Gardermoen som er med i prosjektet. Kun Lufthansa, Swiss og Austrian Airlines – de er medlemmer av Star Alliance.

Skjermene skal være på i tre måneder, og deretter skal prosjektet evalueres før det bestemmes om det videreføres på Oslo lufthavn.

– Vi mener Norge er et modent land for økt digitalisering, sier Dorothy Billett.

Dersom disse skjermene blir å se permenant på flyplassene, vil det alltid være et alternativ om å kun skanne boardingkortet.

– Ansiktsbiometri skal være et valg og en mulighet, bekrefter hun.

Hva sier regelverket om dette?

Personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) styrer hvordan sensitive data, som biometri, skal behandles. Blant annet kreves det at bruk av biometri virkelig er nødvendig.

Biometri kan øke sikkerheten i noen helt spesielle områder der det ikke finnes andre løsninger.

Det er imidlertid viktig å unngå sentral lagring av biometrisk data for å beskytte mot misbruk. Sentral lagring kan for eksempel være i en skytjeneste eid av en virksomhet og som er utenfor den enkeltes kontroll.

– Biometri er den samme i hele din livstid. Man kan ikke skifte den ut for å unngå misbruk, slik man kan med et passord, sier Atle Årnes fra Datatilsynet.

Alternativet er å lagre data lokalt i eget pass eller egen mobil. Dette reduserer risikoen for misbruk sammenlignet med sentral lagring.

I dag benyttes lokal biometri på norske flyplasser ved grensekontrollen. Når du holder passet ditt med hånda og ser inn i kameraet, verifiserer kameraet at du er den samme personen som på passbildet.

Bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi på offentlige steder er strengt regulert siden slik teknologi vil gi helt nye uønskede overvåkingsmuligheter av den enkelte av oss.

Årnes vil ikke kommentere Avinors pilotprosjekt før det implementeres og Datatilsynet gjennomfører tilsyn, men han forteller at de forventer at Avinor tilfredsstiller loven.

– Vi spør alltid om det finnes andre måter å gjøre dette på, for eksempel ved å bruke billetter eller QR-koder, sier Årnes.

– Ville du personlig tillate disse skjermene å skanne ansiktet ditt når du er på reise?

– Nei, det ville jeg ikke, sier Årnes.

Hva er fordelene med biometrisk teknologi på flyplassen?

Dorothy Billett mener at skanning av ansikter gjør at reisende får mulighet til å spare tid ved å slippe å vise boardingkort ved sikkerhetskontroller og boarding.

– Det kan redusere ventetid og kø for både reisende og flyselskapene, sier hun.

På sikt kan ansiktsgjenkjenning kobles til andre reisedokumenter – som pass. På denne måten vil reisende kunne velge bort å sjekke inn manuelt ved skranken.

– Dette kan være starten på en total dokumentasjonserstatning i fremtiden. Vi ønsker å bidra til å gjøre reisen sømløs og enklere, sier Billett.

– Tilsier disse fordelene en reell nødvendighet for å samle inn ansiktsbiometri av nordmenn?

– Vi igangsetter ikke pilotprosjektet før vi er sikre på at personvernet er ivaretatt, og vi får god veiledning fra Datatilsynet. Siden biometrisk forbrukerteknologi blir mer og mer vanlig, stiller Avinor seg positiv til å teste ut denne muligheten sammen med flyselskapene, sier Billett.