Frp skal nekte kommunene å kreve inn eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. Det gir en skattelette for deg, meg og alle andre på 6,3 milliarder kroner i året.
Det meste av regningen må kommunene selv dekke.
– Kommunene kan effektivisere driften sin. Eiendomsskatten utgjør en forsvinnende liten del av kommunens samlede inntekter. Er det politisk vilje er dette mulig, sier Frp-leder Siv Jensen.
Hun får støtte av partifelle og leder for kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget Helge André Njåstad (Frp).
Han lanserer følgende plan for avvikling av skatten.
Slik skal de fjerne eiendomsskatten
Frp har et landsmøtevedtak på at de skal fjerne hele eiendomsskatten på mer enn 12 milliarder kroner. Første ledd i dette er å fjerne eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger ettersom denne, etter Frps mening, er skatten som rammer folk flest.
Eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger skal fases ut over tre år, 2,1 milliarder kroner per år. Det blir til sammen en skattelette, og inntektstap for kommunene, på 6,3 milliarder kroner.
Partiet skal utrede en kompensasjonsordning, som for eksempel at kommunene beholder mer av dagens selskapsskatt, men mesteparten av regningen skal dekkes inn ved at norske kommuner effektiviserer.
KS ikke imponert
Leder i kommunenes egen organisasjon KS, Gunn Marit Helgesen (H), rister på hodet av forslaget.
– Dette er en viktig del av det lokale selvstyret at kommunene skal få avgjøre dette. Dette er en av de få mulighetene de har til å påvirke inntektssiden sin og pengene brukes til enda bedre velferdstjenester, sier Helgesen.
Det øret vil ikke Jensen og Frp høre på.
– Vi vil ikke at det skal være opp til kommunene. Skatten er usosial og rammer hardest de som har minst, sier Jensen.
Njåstad synes ikke synd på ordførere og kommuner som mener et slikt kutt vil gå utover en presset kommuneøkonomi.
– Vi er mer opptatt av innbyggerne enn av ordførerne og KS. Står valget mellom å sende en regning til innbyggerne eller å sette ned skattene, så velger vi det siste, sier Njåstad.
