NRK Meny
Normal

Slik har de løst konfliktsakene

Bensin, uføre, skatt og avgifter har skapt hodebry for regjeringen i budsjettforhandlingene. Her ser du hvordan de fikk med seg Venstre og KrF på et forlik.

Venstre, KrF. Høyre og Frp godkjenner budsjettavtalen

I MÅL: Trond Helleland (H), Harald T. Nesvik (Frp), Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) signerte budsjettavtalen fredag formiddag.

6,3 milliarder i utgiftsøkning og skattelettelser. 6,3 milliarder i innsparinger og skatteøkning. Slik har Venstre og KrF endret budsjettet i kroner og øre.

Summen er viktig, men politisk gjennomslag i hjertesaker er enda viktigere når partiene skal selge inn budsjettet til sine partimedlemmer og velgere.

På forhånd var særlig tre saker pekt ut som det vanskeligste konfliktsakene: Formuesskatten, barnetillegget for uføre, og avgiftspolitikken på biler og drivstoff. Samtidig var det knyttet stor spenning til hvordan regjeringspartiene ville svare på Venstres krav om et grønt skatteskifte, og KrFs krav om et mer familievennlig budsjett og flere lærere i småskolen.

Etter nesten tre uker kom de til enighet. Her ser du hvordan:

Mindre kutt i formuesskatten

Regjeringen ville: Øke bunnfradraget fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner. Kutte formuesskatten fra 1 prosent til 0,75 prosent. Totalt ville det gitt 4,1 milliarder mindre i statskassen.

Sentrum ville: Venstre ville øke fribeløpet til 2,2 millioner kroner og beholde skatteprosenten på samme nivå som i dag, mens KrF ville vente med hele kuttet til gjennomgangen av skattesystemet var klart.

Budsjettavtalen: Bunnfradraget skal økes slik regjeringen foreslo. Skattesatsen skal også ned, men ikke like mye som regjeringen ønsket – i budsjettavtalen står den på 0,85 prosent. Samtidig har KrF fått gjennomslag for at verdsettelsesrabatten for næringseiendom og alle sekundærboliger skal være større enn det regjeringen opprinnelig ville. Den er nå på 30 prosent. I sum fører dette til økte skatter verdt over 1,1 milliarder kroner, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Sentrumsseier om barnetillegget

Regjeringen ville: Redusere barnetillegget for uføretrygdede ved å fjerne den behovsbaserte maksimalsummen på 35.000 kroner og erstatte den med et standardisert tillegg på 7020 kroner i året.

Sentrum ville: Både KrF og Venstre ville reversere hele kuttet.

Budsjettavtalen: Kuttene i barnetillegget for uføre blir betydelig mindre enn det regjeringen foreslo. Den behovsprøvde ordningen ivaretas, samtidig som det settes et tak på 95 prosent av tidligere inntekt slik at det ikke skal lønne seg å gå på trygd.

Frp fikk viljen sin om bensinavgiften

Regjeringen ville: Ikke prisjustere det som i budsjettet heter veibruksavgiftene på drivstoff, altså bensin og diesel. Dette innebærer en reell avgiftslettelse på om lag to prosent, og koster staten 290 millioner kroner.

Sentrum ville: Både KrF og Venstre ville ha prisjustering. I tillegg ville Venstre øke bensinavgiften med 50 øre literen.

Budsjettavtalen: Diesel- og bensinavgiftene skal ikke prisjusteres.

Venstre-gjennomslag for miljøavgifter

Regjeringen ville: Holde drivstoffavgiftene på stedet hvil. Redusere omregistreringsavgiften for bruktbiler.

Venstre ville: Prisjustere og øke drivstoffavgiften, reversere kutt i omregistreringsavgiften. Innføre et grønt skatteskifte verdt over 13 milliarder kroner, fordelt på 3,4 milliarder i grønne skattelettelser og 9,8 milliarder i økte skatter og avgifter på forurensende forbruk.

Budsjettavtalen: Venstre fikk ikke viljen sin når det gjaldt bensinprisene og omregistreringsavgiften. Men de sørget for en rekke grønne skatteøkninger- og lettelser til en samlet sum på 2,7 milliarder kroner. De fikk blant annet innført økt el-avgift på ett øre, økt CO2-avgift på luftfart slik at flyreiser blir noe dyrere og miljøavgift på plast- og papirposer på 1,50 per pose. Når det gjelder grønne skattelettelser skal hybridbiler bli billigere.

KrF sørget mer til småskolen og barnehagene

Regjeringen ville: Bruke de store pengene på etterutdanning til lærere og øremerke én milliard kroner til satsningen. Bruke 100 millioner kroner på 800 nye barnehageplasser.

KrF ville: Redusere satsningen på etterutdanning med 143 millioner kroner. Bruke 500 millioner på å øke lærertettheten i småskolen, 1. - 4. trinn. Gi 500 millioner til 4000 nye barnehageplasser og to opptak i året.

Budsjettavtalen: Regjeringens bevilgninger til etterutdannings står urørt, men KrF gikk kjempet gjennom 200 millioner kroner ekstra for å sørge for flere lærere i småskolen. Avtalen inneholder også 207 millioner kroner mer barnehager i tillegg til regjeringens 100 millioner kroner. Det skal sørge for 3400 nye plasser og mer fleksible opptak.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger