Hopp til innhold

Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt

Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på.

Barnevern

SLÅR ALARM: – Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke, konkluderer Helsetilsynet i en fersk rapport om barnevernstjenestene.

Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

I en fersk rapport feller Helsetilsynet en knusende dom over barnevernets håndteringer av bekymringsmeldinger:

  • I 49 av de 57 barnevernstjenestene som ble undersøkt av fylkesmennene, ble det funnet svikt i betydningen lovbrudd og /eller forbedringsområder.
  • I 97 av de 114 barnevernstjenestene der ansatte vurderte eget arbeid konkluderte de med svikt.

Helsetilsynets gjennomgang baserer seg på Fylkesmennenes tilsynsrapporter fra 57 barnevernstjenester i tillegg til egenvurderinger fra 114 barnevernstjenester.

Barn som skulle hatt hjelp får det ikke. Bekymringen blir «lagt i skuffen»

– Kommunene svikter

Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar:

«Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».»

– I dette tilsynet har vi sett at for mange kommuner svikter når det gjelder å gripe inn i tide, og med rett kompetanse, for å forhindre at barn må leve med grov omsorgssvikt, sier Helsetilsynets assisterende direktør Jo Kittelsen til NRK.

Helsetilsynets Jo Kittelsen

– ALVORLIG: Helsetilsynets assisterende direktør Jo Kittelsen sier kommunene har sviktet.

Foto: Tom Ingebrigtsen / NRK

Lovbrudd

Helsetilsynet oppgir ikke hvor mange lovbrudd som totalt er påvist, men sier at det gjelder blant annet praksis som ikke er i henhold til krav om:

  • Overholdelse av frist, skriftliggjøring av muntlige meldinger og å undersøke om det tidligere var meldt bekymring for det samme barnet.
  • Vurderinger av meldingers innhold, vurderinger av meldinger om vold og seksuelle overgrep og vurderinger av akutte tiltak.
  • Dokumenterte barnevernsfaglige vurderinger før en melding ble konkludert.
  • Tilbakemelding til melder etter mottak av en bekymringsmelding.

Det var uklart hva beslutninger om henleggelse eller videre undersøkelse bygget på, og om det i det hele tatt var foretatt en faglig vurdering i forkant

Helsetilsynet

– Underminerer legitimitet

Helsetilsynets Jo Kittelsen forklarer hvorfor det er alvorlig at de som har sendt bekymringsmelding, ikke får tilbakemelding.

– For det første er det nødvendig for en lærer eller barnehageansatt å vite om det skjer noe for det barnet, så de vet om de må fortsette med oppfølging. For det andre så vil det å si fra uten tilbakemelding underminere legitimiteten til meldesystemet, sier Kittelsen.

Nå slår Helsetilsynet alarm og Fylkesmennene krever at de henlagte meldingene med alvorlig innhold som ble funnet, «nå blir vurdert og undersøkt forsvarlig av barnevernstjenesten».

Krever oppfølging

Barne- og likestillingsdepartementet ser alvorlig på lovbruddene som er avdekket, og at de forventer at kommunene, Fylkesmennene og Helsetilsynet følger opp funnene.

– Det svikter både i arbeidet med meldingene og det svikter på tilbakemelding. Det er ikke holdbart, det er altfor mye svikt. Det er lovbrudd og barn der ut som ikke har fått den hjelpen de har krav på, og det er ikke akseptabelt, sier statssekretær Kai-Morten Terning til NRK på Politisk kvarter.

Hva er det dere i regjeringen ikke har gjort godt nok?

– Det Helsetilsynet peker på er at svikten i stor grad skyldes svikt i ledelsen av arbeidet med meldingene og kontroll av praksis. Kommunene må styrke sitt lederarbeid i barnevernstjenesten, og derfor opprettet vi i fjor en barnevernslederutdanning, sier Terning.

– Alvorlig

Kommunesektorens organisasjon KS innrømmer at feilene er alvorlige, men områdedirektør Helge Eide understreker at kommunene det gjelder har gjort en viktig jobb med å følge opp avvikene.

Områdedirektør i KS, Helge Eide

PEKER PÅ LEDELSE: områdedirektør i KS, Helge Eide.

Foto: KS

Men du kan ikke si med sikkerhet at alle avvikene er rettet opp igjen?

– Nei, det kan jeg ikke si med sikkerhet. Og det er all grunn til å ta alvorlig på totalbildet. Det framkommer at det å jobbe med ledelse av barnevernstjenesten er en betydelig utfordring, og det håper og tror vi at kommunene tar på største alvor.

Hvordan kan det i det hele tatt skje at barn ikke får den hjelpen de har krav på?

– Vi vet ikke positivt at disse avvikene betyr at barna ikke har fått de tiltakene de bør få. Likevel er det ingen grunn til å blåse av dette, det er mer enn alvorlig nok at dokumentasjonskravene ikke blir overholdt, sier Eide, og forteller at det framover blir viktig å jobbe med ledelse.

AKTUELT NÅ