Hopp til innhold

– Norge har blitt en sinke i antirøykearbeidet

– Norge har gått fra å være et foregangsland til å bli en sinke i antirøykearbeidet, mener røykelovens far, Asbjørn Kjønstad. Han er spesielt bekymret for barn som utsettes for passiv røyking

Et barn i røykeområde

Anslagsvis 100.000 barn utsettes for passiv røyking hjemme hver dag i Norge. Dette mener Asbjørn Kjønstad det er på tide å gjøre noe med.

Foto: FrÈdÈric Cirou / Frederic Cirou / PhotoAlto

Asbjørn Kjønstad

Jusprofessor Asbjørn Kjønstad.

Foto: Helge Tvedten / NRK

Jusprofessor Asbjørn Kjønstad blir ofte kalt røykelovens egentlige far. Han mener det nye lovverket, som ble innført i sommer, i for liten grad verner barna mot passiv røyking.

Lovendringen gir norske barn rett til et røykfritt miljø, men bestemmelsen håndheves ikke med straff.

Det finnes heller ikke noe eget tilsynsapparat for å håndheve bestemmelsen, som først og fremst skal bidra til å endre holdninger og atferd. Det er den som er ansvarlig for barnet som skal sørge for at retten til et røykfritt miljø blir oppfylt.

– Veldig svakt

Kjønstad mener antirøykearbeidet virkelig har sakket akterut de siste årene.

– Det er lenge siden vi fikk røykeloven, og det er enda lenger siden forbudet mot røykereklame, men fortsatt kan man røyke rundt barn uten sanksjoner.

– Dette er veldig svakt. Særlig når det gjelder røyking i bil, som har en veldig stor virkning på barn. Hvis én eller to voksne røyker der, gir det store skadevirkninger for barna, sier Kjønstad.

Derfor mener han det er riktig å bøtelegge foreldre som røyker med barn i bilen.

– I trafikken er det så mange kontroller likevel, så det bør være mulig å kontrollere voksne som forurenser luften til barna, sier han.

Vil ha forbud private hjem

På sikt ønsker Kjønstad å gå mye lenger, og mener man bør vurdere et forbud mot røyking i private hjem også.

– Man må gå skrittvis til verks når det gjelder å innføre sanksjoner. Først bilen, deretter barnerommet, men i prinsippet bør det være en sanksjonert bestemmelse, også i private hjem. Det er mye annet det ikke er lov til i private hjem, som å slå barn, sier han.

Karin C. Lødrup Carlsen

Forskningsleder ved Kvinne- og barneklinikken, Karin Lødrup Carlsen er professor og seksjonsoverlege ved Ullevål universitetssykehus. Hun møter barn med store plager på grunn av passiv røyking.

Foto: Helge Tvedten / NRK

Ved Ullevål universitetssykehus mottar de barn som blir akutt syke på grunn av pustevansker.

– Dette er syke barn, som i en del tilfeller ender opp med å måtte få pustehjelp, sier seksjonsoverlege Karin Lødrup Carlsen ved Ullevål universitetssykehus.

Det er ikke mulig å se at barna som kommer inn har skader som følge av passiv røyking, men røyking fører til at pustevansker oppstår hyppigere, og at de er alvorligere.

– Ofte lukter vi det på foreldrene – det lukter røyk av dem. Og hvis det lukter av barna, da er vi veldig bekymret. Det er så godt dokumentert at røyking bidrar til utvikling av alvorlige sykdommer, at vi må ta det opp med dem, sier hun.

Forstår foreldrene hvor alvorlig dette er?

– Mange gjør det, men det er ikke alltid vi når helt frem. Det hender vi opplever foreldre som må ha røykepauser mens barna ligger inne, ganske syke, sier hun.

Noen av foreldrene som kommer til Ullevål prøver å bortforklare røykingen med at de bare røyker i vifta.

– Det er ikke alltid vi tror på dem. Står de på balkongen, går røyken inn.
De må ha totalt røykeforbud hjemme, bruke en frakk når de går ut. Partiklene henger igjen i klær og hår, og det vet vi går over til barna, sier Carlsen.

Øystein Mæland

Assisterende direktør i Helsedirektoratet Øystein Mæland.

Foto: Helge Tvedten / NRK

God utvikling

Ifølge SIRUS-rapporten fra 2011 utsettes anslagsvis 100.000 norske barn for passiv røyking hjemme hver dag. Anslaget tar utgangspunkt i at 16 prosent av befolkningen røyker.

Det antas at mellom 160 og 400 personer dør av passiv røyking i Norge årlig, ifølge Helsenorge.no.

Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Øystein Mæland, mener Norge fortsatt ligger i topp når det gjelder tobakksskadearbeid.

– Vi har hatt en veldig god utvikling de senere årene. Antallet røykere er halvert i løpet av 15 år, og færre unge røyker.

Han mener den utvidede loven gir veldig tydelige signaler om rettigheter til et røykfritt miljø for barn og unge.

– Dette er viktig for å endre holdninger og adferd, vi vil ikke anbefale å innføre sanksjoner.

Hvorfor?

– Arbeidet med holdninger og adferd er viktigst. Det vil også by på en del problemer med privatlivets fred. Før vi innfører straffereaksjoner, bør vi ha veldig gode grunner for det, sier han.

Kjønstad mener det er svakt av Helsedirektoratet å ikke innføre sanksjoner.

Det innebærer at 100.000 barn utsettes for passiv røyking. Det er unødvendig å påføre barna denne belastningen. Direktoratet mangler et sterkt rådgivende organ. Vi andre er jo vernet. Hvis vi har taxi, eller handler i butikken, røykes det ikke der, men barna er dårligst vernet, og trenger det strengeste vernet.

AKTUELT NÅ