Skole-nettbrett regnes ikke som læremiddel

Hopp til innhold

Se for deg en elev på barneskolen som får utdelt skolebøker og en iPad første skoledag.

Boka i sekken vil være definert som læremiddel og omfattes av opplæringsloven, men det vil ikke iPaden, eller læringsbrettet som skolene kaller den.

Det kommer frem i et svar etter at en far på Lørenskog klaget over det han mener er manglende sikkerhet i skole-iPadene.

«En iPad, PC eller Chromebook er derimot ikke læremidler, men digitale enheter, og bruk av dette er ikke regulert i opplæringsloven eller forskriften.»

Det skriver Grethe Hovde Parr, avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Oslo og Viken. (Se hele svaret i faktaboksen).

Svaret fra Statsforvalteren

Statsforvalteren fører tilsyn med at kommunene og fylkeskommunene oppfyller de pliktene som følger av opplæringsloven og forskrift til loven. De temaene du tar opp er ikke direkte regulert i opplæringsloven og forskriften.

iPad i skolen

Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet på lik linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. Kommunen som skoleeier har ansvaret for at elevene får opplæring i tråd med læreplanverket, men har stort handlingsrom når det gjelder hvordan opplæringen skal gjennomføres.

Opplæringsloven og forskriften regulerer krav til lærebøker og andre læremidler. Med læremidler menes alle trykte, ikke-tykte og digitale elementer som er utviklet til bruk i opplæringen, som er utviklet til bruk i opplæringen og som alene eller til sammen dekker kompetansemålene.

En iPad, pc eller Chromebook er derimot ikke læremidler, men digitale enheter, og bruk av dette er ikke regulert i opplæringsloven eller forskriften.

Det er likevel noen bestemmelser i loven som er relevante når det gjelder bruk av iPad. Retten til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, gjelder også når elevene bruker internett og digitale enheter og læremidler i opplæringen.

Statens tiltak når det gjelder digitalisering i skolen handler i hovedsak om tiltak for å øke den digitale kompetansen, og sette kommunene i stand til å håndtere både mulighetene og utfordringene de møter. Dette gjøres blant annet gjennom overordnede strategier og handlingsplaner hvor det gis råd og anbefalinger.

I Utdanningsdirektoratets veileder «Hvordan beskytte barn mot skadelig innhold på nett?», som både du og kommunen har omtalt, står det litt om skoleeiers ansvar. Her er det uttalt at skoleeiere har et ansvar for å ivareta elevens sikkerhet og personvern når de tar i bruk digitale enheter. Det er gitt flere anbefalinger om hvordan skoleeiere kan forebygge, skjerme og håndtere tilgang til skadelig innhold på nett.

Det er ikke tvil om at det er kommunen som ansvaret for å ivareta elevenes rett til et trygt og godt digitalt læringsmiljø når de tar i bruk digitale enheter i opplæringen. Tekniske løsninger som tilgangsbegrensninger vil være et helt essensielt virkemiddel for å redusere risikoen for at elevene blir utsatt for innhold som ikke er egnet for barn på internett.

Vi støtter deg i at kommunen ikke kan overlate til foreldre å aktivere begrensninger for tilgang til internett og apper.

Vi mener også at kommunen og/eller den enkelte skole både må informere og involvere foreldrene når det gjelder bruk av digitale verktøy. Dette gjelder spesielt for de yngste elevene.

Vi ser at du allerede har vært i kontakt med både kommunens skolesjef og personvernombud. Dersom du ønsker å gå videre med saken, vil det være kommunedirektøren som er rette vedkommende.

Personvernregelverket

Når skoler behandler personopplysninger, gjelder personopplysningsregelverket. Personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven gjelder i tillegg til opplæringsloven. Dette regelverket stiller omfattende og detaljerte krav til kommunen som virksomhet, og gir tilsvarende elevene som enkeltpersoner rettigheter.

Det er Datatilsynet som har myndighet til å føre tilsyn med etterlevelse av personvernregelverket.

Konklusjonen er at dette derfor ikke er noe for statsforvalteren.

– Så hvem svarer på denne klagen da?

– Det er ingen klageinstans over kommunen for dette, svarer Parr.

Kunnskapsdepartementet er ikke nødvendigvis enig i dette. Se hva de svarer lenger ned i saken.

Frykter barn eksponeres for porno og vold

Ola Melbye Pettersen er faren som klaget til statsforvalteren. Han sier kommunen ikke gjorde noe til tross for varsler om skadelig innhold for barn, som visning av pornonettsider og videoer av grov vold.

Pettersen hadde tatt opp dette med lærer, rektor, IT-kontakt i kommunen og skolesjefen.

– Da jeg ikke ble noe klokere eller betrygget, sendte jeg et varsel til statsforvalteren, forteller Pettersen.

Men der ble Pettersen sendt tilbake til kommunen.

Redd Barna: En blindsone

Kaja Hegg i Redd Barna mener barn ikke beskyttes godt nok.

– Når iPad, PC og chromebook ikke defineres som læremidler, men digitale enheter og dermed ikke reguleres i opplæringsloven og forskriften, fører det til en slags blindsone, skriver Hegg til NRK.

– De digitale enhetene er ikke nøytrale når det gjelder hva slags informasjon og innhold barn blir eksponert for. Det kan føre til en ansvarsfraskrivelse når det gjelder barns rett til beskyttelse mot skadelig medieinnhold, fortsetter hun.

Redd Barna har tidligere vært kritisk til persontilpasset reklame som følger med digitale enheter.

Mener det kan klages inn

NRK har spurt Kunnskapsdepartementet hva det innebærer at skole-iPadene (læringsbrettene) ikke defineres som læremiddel i opplæringsloven.

– Elevene skal selvfølgelig så langt det lar seg gjøre, skjermes fra uønsket og skadelig innhold. Så forstår jeg det kan høres rart ut at elevenes PC-er og nettbrett ikke er definert som læremidler. Men det betyr ikke at bruken av elevenes digitale enheter ikke skal og kan reguleres, skriver statssekretær Sindre Lysø i en e-post til NRK.

Han er ikke enig i at statsforvalteren ikke kan gripe inn i slike saker.

– Skolene må bruke digitale verktøy godt, og bare når det er til det beste for elevenes læring. Hvis foreldre opplever at bruk av skolens digitale enheter fører til et utrygt skolemiljø, både kan og bør de ta det opp med skolen og dersom det er nødvendig, klage inn saken til statsforvalteren, skriver Lysø.

– Er dere da uenig med statsforvalteren i at det ikke er en klage de kan ta stilling til?

– Jeg skal ikke kaste meg inn i saksbehandlingen av en enkeltsak, men vi mener det er helt klart at elevene skal beskyttes mot skadelig innhold på skolens digitale enheter, svarer Lysø.

Skrur av internett

Selv om Statsforvalteren i Oslo og Viken ikke ville gripe inn, mente de faren som varslet hadde noen gode poenger.

«Vi støtter deg i at kommunen ikke kan overlate til foreldre å aktivere begrensninger for tilgang til internett og apper,» står det i svarbrevet.

Ola Melbye Pettersen tok igjen kontakt med kommunen.

Nå virker det som protestene får følger. I januar strupte kommunen internett-tilgangen for de aller yngste.

For 1.- og 2.-klassingene er internett i praksis stengt. Kun noen få sider vil være tilgjengelig for dem.

Dette vil gjelde uavhengig av om den er på skolen, hjemme eller et annet sted. Innstillingene er styrt sentralt.

Internett-tilgangen vil øke gradvis med alderen, opplyser kommunen.

– Jeg tar ikke æren for dette alene, men det virker som de har hatt mer søkelys på dette. Det er uansett ikke bra at det har gått åtte år med iPad i Lørenskog-skolene før man gjør dette, sier Pettersen.

Har hørt på foreldrene

Skolesjef Morten Hagen i Lørenskog kommune sier innspill fra foreldre som Ola Melby Pettersen og politikerne har vært en pådriver for at de nye tiltakene kommer.

– Ja. Det kan du si. Det er en selvstendig vurdering, men samtidig et resultat av innspill fra Ola og andre foreldre og politikere. Og vi har gitt tilbakemelding om at vi setter pris på de innspillene, sier Hagen til NRK.

– Men dette har tatt åtte år?

– Det er vel åtte år siden de første elevene fikk iPad. Men fokuset på hvilket skadelige innhold som elevene kan få tilgang til via iPad har kommet tydeligere fram den siste tiden.

– Har dere fått hjelp fra myndighetene i dette arbeidet?

– Nei, det har vi ikke. Dette er noe vi har måttet finne ut av selv i samarbeid med øvrige ansatte i kommunen. Vi har ikke fått hjelp til hvordan dette kan gjøres, sier skolesjefen.

– Hadde det vært et alternativ å ikke ha iPad?

– Ja, det kan du si. Men da hadde elevene mistet mange muligheter. Den fungerer godt på mange områder, men vi ser at vi må ha en balansert bruk av digitale og analoge læremidler, konkluderer Hagen.