NRK Meny
Normal

Skogeierne vil ha strengere bålregler – vil fjerne unntaksformulering

Frykter flere skogbranner med varmere klima, og mener den nye forskriften gir den enkelte for stort rom for skjønn.

Rundt 600 kvadratmeter skog brenner i Lommedalen.

Helikopter måtte til for å slukke brannen som herjet i et område på 1000 kvadratmeter i Lommedalen i Bærum.

Norges Skogeierforbund frykter flere skogbranner, og vil fjerne en setning i den såkalte «bålforskriften».

Det handler om en setning som ble føyet til forskriften, da den ble endret i januar 2016.

Etter det generelle forbudet mot ild i skog og mark i sommerhalvåret, og kommunenes unntaksmulighet, kommer setningen Skogeierforbundet vil ha vekk:

«Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann».

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

Forskrift om brannforebygging, § 3.Generelle krav til aktsomhet

– Risikoen for skogbranner vil etter vår vurdering være økende både som følge av at klimaendringene og som følge av den oppmykningen av det generelle bålforbudet, skriver Norges Skogeierforbund i et brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Hans Asbjørn Sørlie, rådgiver for skog og miljø i Norges Skogeierforbund, mener denne setningen gir den enkelte for stort rom for skjønn.

– Det har nok vært et visst rom for skjønn i den gamle forskriften også, men nå som forskriften er myknet opp vil det nok bli flere bål i utmarka i perioder med fare for skogbrann, sier Sørlie.

I verste fall frykter han at forskriftsendingen og klimaendringene kan gi flere skogbranner

– Folk har nok forskjellig kompetanse på hva som er trygt når det gjelder bål, sier Sørlie.

Han har støtte hos varabrannsjef i Skien, Ove Stokkeland, som tidligere har uttalt seg om saken. Han sier brannvesenet er bekymret over at reglene kan tolkes av hver og en som ferdes ute.

– Vi kunne ønske at reglene var klarere formulert, slik at bålforbudet var veldig tydelig. Vi kunne også ønsket oss at ordlyden var klarere, slik at terskelen for folk var høyere før de tente opp bål. Nå føles det litt som om det er fritt frem, sa Stokkeland til NRK i april.

Turistforeningen: – Fornuftige endringer

Oddvin Lund, fagsjef for naturforvaltning, DNT

Fagsjef for naturforvaltning i Den Norske Turistforening, Oddvin Lund.

Foto: Julie Maske / DNT

Oddvin Lund, fagsjef for naturforvaltning i Den Norske Turistforening, mener endringene som ble gjort i forskriften var fornuftige. Han legger vekt på at man i endringene tydeliggjorde det personlige ansvaret hver enkelt har. Det er tross alt ikke lov å stifte en brann, sier Lund.

– Det viktigste for friluftslivet var at man ikke er lovbryter om man lager bål i regnvær. Dette er spesielt viktig for skoleklasser og andre på regnfulle og kalde turer. Å samle erfaringer er bra, vi tror det er litt tidlig å diskutere endringer før vi får mer erfaring.

Likevel mener Lund at det må drives opplysningsarbeid der man tydeliggjør hva som er konsekvensen av å ikke følge bålforbudet.

Han tror også mange friluftsvante klarer å bedømme når og hvor det er trygt å tenne bål.

– Som regel tror jeg det ja, men det kan nok variere. Vi er stort sett vant til å bedømme situasjonen selv i Norge. Også friluftsloven følger samme prinsipp med frihet under ansvar.

DSB: – Viktig at folk tenker selv

Anne Rygh Pedersen

Avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Anne Rygh Pedersen.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Da forskriften ble endret, ville Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ikke ha et generelt forbud mellom 15. april og 15. spetember, men kun ha en regel om at folk måtte se an forholdene før de kunne tenne opp et bål eller en grill i utmark.

Altså en regel som ville lagt opp til enda mer skjønn.

Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB trekker blant annet frem gress- og lyngbrannene i Trøndelag i januar 2014 som eksempler på at branner i naturen kan oppstå når som helst.

Målet med forskriftsendringen var nemlig ikke å ødelegge for friluftsfolk, snarere tvert imot, sier Rygh Pedersen.

– Det er kun snakk om at det er lov dersom det åpenbart ikke er fare for at det kan bli brann, og det gir egentlig ikke en stor åpning.

Rygh Pedersen forventer at folk tar til følge det som brannvesenet nå så tydelig kommuniserer, at det er forbudt med åpen ild i naturen.

– Nå er situasjonen helt spesielt krevende, nå må folk ta ansvar.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger