NRK Meny
Normal

Førstehjelpere sliter med skyldfølelse og mareritt

Hvert år rammes rundt tre tusen personer av hjertestans utenfor norske sykehus. I mange av tilfellene startes det hjerte-lungeredning før ambulansepersonell kommer til stedet, etter ambulansen forlater stedet sitter førstehjelperne igjen uten noen oppfølging.

Hjerte-lungeredning

ETTERVIRKNINGER: Å utføre hjerte-lungeredning som privatpersoner kan føre til store ettervirkninger. I dag er det ingen organisert oppfølging av såkalte førstehjelpere.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

I fjor ble det registrert 2537 tilfeller med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus. I åtte av ti tilfeller ble det startet hjerte-lungeredning (HLR) før ambulansepersonell ankommer, viser tall fra Hjertestansregisteret.

Ny forskning fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse viser at flere privatpersoner som utfører HLR sliter med skyldfølelse, søvnmangel, mareritt, vekttap og isolasjon.

Sliter med skyldfølelse

Wenche Torunn Mathisen fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse

OVERRASKENDE: At påkjenningen er så stor er overraskende, forteller Mathisen.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Disse menneskene er ofte veldig preget av skyldfølelse i ettertid. De klandrer seg selv og lurer på hvordan det gikk med pasienten, forklarer Wenche Torunn Mathisen, stipendiat fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse til NRK.

En ny studie publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ Open viser at ettervirkningene for personer som har utført HLR er større enn tidligere antatt.

– Det er overraskende at påkjenningen er så stor. Dette er nye resultater som vi ikke visste, forteller Mathisen.

På rett sted til rett tid

Under cross-cart trening på Brekka Motorbane i Aremark 26. august i fjor sank 24 år gamle Hans Christian Dahl sammen i setet i bilen. Faren forsøkte alt han kunne for å holde liv i sønnen.

Espen Waters og Hans Christian Dahl

MØTE: Espen Waters og Hans Christian Dahl møtte hverandre etter Dahl ble rammet av hjertestans på Ullevål sykehus.

Foto: Privat

Espen Waters var i ferd med å starte sin egen trening da han fikk høre at det var noen som hadde fått et illebefinnende. Han husker svært godt den dagen.

– Da jeg kom bort så ser jeg at Hans Christian ligger i stabilt sideleie, og jeg ser han dø foran meg, forteller Waters til NRK.

Han startet med hjerte-lungeredning, men det var ikke nok. En av banemannskapene kom til med en hjertestarter som fikk liv i Dahl.

I nesten 45 minutter holdt Waters på med HLR på Dahl før ambulansepersonell kom og frakter ham til Ullevål sykehus.

– Jeg husker at jeg satt meg i bilen etterpå og kjente at jeg var utrolig sliten i hodet. Virkeligheten kom snikende inn, forteller Waters.

Hans Christian Dahl

MERKET: Dahl har fortsatt merker etter hjertestansen, her tilbake på Brekke Motorbane i Aremark.

Foto: Marianne Løkkevik Ekeberg / NRK

Ingen oppfølging

Waters fikk det første tegnet på at Dahl hadde overlevd gjennom en venneforespørsel på Facebook, fra Hans Christian.

– Jeg og familien har vært veldig åpne og hadde et møte på motorbanen for dem som var involvert når jeg var frisk nok, forteller Dahl.

I dag er det ikke noe organisert tilbud til privatpersoner som har utført førstehjelp utenfor norske sykehus. Det bør det gjøres noe med, mener Mathisen.

– At ettervirkningene er så store er ny kunnskap, men vi håper jo at kunnskapen blir implementert i HLR-kurs i fremtiden, sier Mathisen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger