NRK Meny
Normal

Ikke mer til barnehagene etter regnebom

Barnehagene får ikke mer penger etter at regjeringen bommet med utregningene. Siv Jensen vil heller ikke endre skattereglene for bønder.

Siv Jensen om revidert statsbudsjett

JUSTERINGER: Finansministeren snakker om revidert nasjonalbudsjett i Politisk kvarter. Programleder Astrid Randen.

Budsjettlekkasjer handler stort sett om hva som får mer. Men i Politisk kvarter onsdag morgen kunne finansminister Siv Jensen også fortelle hva regjeringen ikke gjør i revidert nasjonalbudsjett.

Dette budsjettet er justeringer av statsbudsjettet for året vi er inne i. Har verden endret seg, må budsjettet endre seg. Regjeringen får også sjansen til å rette opp i uheldige utslag av budsjettet som ble vedtatt året før.

Utredning om barnehagetall

Mange kommuner hadde derfor håpet på mer penger til barnehager etter at regjeringen ga dem 340 millioner mindre fordi de trodde at økt kontantstøtte ville føre til at flere barn ble hjemme med mor eller far.

Spådommen slo feil, men Siv Jensen varsler ikke mer penger.

Det eneste hun tilbyr kommunene er en utredning av måten man beregner hvor mange barn som vil gå i barnehage.

– Nå er det sånn at i 2012 så var det en motsatt situasjon. Den gang fikk kommunene mer penger på omleggingen av kontantstøtten. Da satt de ganske stille, påpeker Jensen i Politisk kvarter.

– De vi varsler, er at vi ønsker en gjennomgang av dette i samarbeid med KS for å få til et bedre beregningsgrunnlag. I dag er det ikke treffende nok. Vi får ikke gode nok anslag. Det kan se ut som at folk foretrekker barnehageplasser i større grad enn det vi la til grunn.

Utredning av skatteregler i landbruket

Også bøndene som hadde håpet på nye skatteregler blir skuffet.

Etter at regjeringen fjernet arveavgiften, opplevde enkelte gårdbrukere at de måtte betale mer i skatt. For samtidig som arveavgiften ble fjernet, ble det gjort endringer i avskrivningsreglene. Endringene har ført til betydelig ekstra skattebelastning for den som arver både gårdsbruk og enkeltmannsbedrifter, viser en rapport fra revisjonsfirmaet EY.

Også her lover Jensen en utredning.

– Det at vi fjernet arveavgiften har vært bra for absolutt alle, fordi man slipper å betale arveavgift ved død. Det er jeg for, og det mener jeg er et riktig avgiftsbortfall, sier Jensen og legger til at fjerningen av arveavgiften også har slått positivt ut for det store flertallet av bønder i Norge.

– Utgangspunktet er at norske bønder, hvis man ser på inntekten de har, allerede betaler lavere skatt enn alle andre sammenlignbare grupper på samme lønnsnivå.

– Så her ligger politikken fast?

– Dette er først og fremst en omtalesak, som Stortinget har bedt oss om å komme med, svarer Jensen.

Elbilfordelene vil trolig bestå

Samtidig varslet Siv Jensen at det ikke kommer endringer for elbileiere i løpet av neste år.

I klimaforliket står det at elbil-incentivene ikke skal svekkes i løpet av stortingsperioden til 2017, eller før elbil-salget når 50.000 biler.

  • Se faktaboks for oversikt over avgiftsfordeler ved elbil

Ifølge VG er det frem til i vår solgt 29.000 elbiler i Norge, og salgsutviklingen gjør at man kan nå 50.000 allerede neste år. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at elbil-fordelene da blir stanset.

I regjeringsplattformen har nemlig Høyre og Frp gjort det klart at de vil «videreføre avgiftsfordelene for nullutslippsbiler til 2017» og har der ikke nevnt taket på 50.000 solgte elbiler.

– Regjeringen har forpliktet seg til å videreføre disse lettelsene frem til 2017. Hva som skjer etter det, får vi da sette oss ned med Stortinget og diskutere, sier Jensen til Politisk kvarter.

Men hun skynder seg å legge til at regjeringen går gjennom hele bilavgiftssystemet for å se om de finner lettelser også for folk som kjører bensinbil.

– Jeg tror nok det er en del bilister der ute som opplever det som urimelig at alle fordelene går til elbiler eller lavutslippsbiler. Det er mange mennesker i Norge som ikke har råd til å skifte den bilen de har.

Siv Jensen påpeker at den kraftige økningen i elbil-salget er en villet politikk, men legger til at den også fører til betydelig mindre penger i kassa for staten.

– Dette viser at å gi incentiver gjennom avgiftsreduksjoner virker, for elbil-salget i Norge eksploderer. Det gjør at staten nå får ganske mye mindre inntekter som følge av kjøp av nye biler, sier Jensen.

Forhandlinger venter

Høyre og Frp har ikke flertall i Stortinget, og budsjettet må godkjennes der før det kan bankes gjennom. Her spiller støttepartiene KrF og Venstre en nøkkelrolle.

Hans Olav Syversen (KrF)

KRAV: Regjeringen må blant annet forhandle med denne mannen, KrFs Hans Olav Syversen, før budsjettet vedtas i Stortinget.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Jeg forventer at det vi var enige om å følge opp da vi vedtok det ordinære budsjettet ligger inne i det reviderte budsjettet, sier KrFs Hans Olav Syversen, som leder finanskomiteen på Stortinget.

– Hva konkret sikter du til da?

– Blant annet ble situasjonen for primærnæringene når det gjaldt arveavgift og avskrivningsmuligheter nevnt.

Syversen trekker også fram situasjonen for barnefamilier med dårlig råd.

– Vi snakket om å se på en inntektsgradert sats i barnehagen. Der har vi også klare forventinger, sier KrF-politikeren.

KrF forventer også at regjeringen legger opp til mer bistand til Syria og nabolandene i revidert nasjonalbudsjett.

– Strek er ikke satt når regjeringen har lagt fram sitt budsjett, her skal det forhandles.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger