– Et tiltak samfunnet ikke kan leve med

Den australske regjeringen vil ta passene fra overgrepsdømte, slik at de ikke skal kunne reise til andre land og begå nye overgrep.

Et overveldende flertall på Stortinget ønsker å utrede muligheten for at Norge følger etter.

– Vi er positive til dette. Et forslag om dette i en eller annen form vil være høyaktuelt i Norge også. Men dette er et helt ferskt forslag, og det må innføres på riktig måte, sa Peter Christian Frølich (H) i justiskomiteen til NRK i går.

– Rammer stor gruppe

Sexolog Knut Hermstad jobber med overgrepsdømte på Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), region Midt.

Han ser en rekke betenkeligheter med forslaget om å inndra pass.

– Et tiltak av en generell karakter som rammer en så stor gruppe, kan ikke rettssamfunnet leve med, sier Hermstad.

Stortingspolitikerne sier til NRK de vil målrette tiltaket mot gruppen som kan begå nye overgrep. Det er ikke mulig, mener Hermstad.

– Vi har ikke verktøy i dag til å skille ut denne lille gruppen. Vi har i dag bare straffeloven å differensiere på, og dette er ingen homogen gruppe. Det vil innbefatte en mengde ulike former for overgrep, mens det bare er en liten gruppe som utgjør risiko for barn i utlandet, sier han.

Hermstad sier det er et stort spekter av motivasjoner bak overgrepene, og at det antagelig er et mindretall som oppfyller diagnosekriteriene for pedofili.

Tilbakefall på 15–20 prosent

Hermstad er leder for nasjonalt kompetansenettverk for behandling av personer som har begått seksuelle overgrep.

Han sier internasjonale undersøkelser viser at 15–20 prosent av dem som er dømt for seksuelle overgrep mot barn begår nye forbrytelser (ikke bare overgrep).

Over halvparten av overgrep mot barn begås av barn og unge, ifølge Hermstad.

Han påpeker også at de fleste overgrepene skjer i nærmiljøet.

– Jeg vil ikke avvise intensjonen med et preventivt tiltak, men problemet med å inndra pass, er at det blir et veldig inngripende tiltak for en bredspektret gruppe.

– Hva er ditt alternativ?

– Det samfunnet trenger er økte ressurser til behandling.

Han forteller at de får henvendelser fra en stor gruppe som ikke har begått noe overgrep, men som frykter de er i faresonen. Han mener behovet for behandling er stort.

– Hvis man er bekymret, må man begynne her, sier Hermstad.

Redd Barna: Forhindrer lite

Kommunikasjonssjef Line Hegna i Redd Barna påpeker også at man trenger ikke pass for å forgripe seg på barn på andre siden av kloden, og viser til Dark Room-saken, der personer bestiller videoer av overgrep over nettet.

Hun mener det trengs nytenkning for å beskytte barn, men er usikker på om pass-forslaget er riktig vei å gå.

– Mengden overgrep som forhindres av dette tiltaket, er veldig liten i forhold til det globale omfanget, så man er nødt til å se på andre type tiltak, sier Hegna.

Hun mener det viktigste er mer penger til forebygging som Kripos og internasjonalt politisamarbeid står bak.

Les også: Tiltale: Nordmann holdt 16-åring som sexslave på Filippinene

Dobbeltstraff

Gunhild Lærum har kjennskap til overgrepssaker både som forsvarer og bistandsadvokat. Hun frykter også at tiltaket rammer for bredt.

– Jeg er opptatt av at vi må gjøre det vi kan for å begrense at barn blir misbrukt i andre land. Men jeg ser her en risiko for en voldsom dobbeltstraff for en person som har sonet ferdig, gått i terapi og aldri vil forgripe seg igjen.

Hun påpeker at dette bryter med prinsippet om at en person er fri når vedkommende har sonet ferdig.

– Hvis en 16-17-åring har chattet på nettet, og blitt dømt for seksuell hets, er det trist om den personen aldri skal få forlate landet igjen, mener Lærum, som var forsvarer for Lommemannen som ble løslatt på prøve i oktober 2014.

Menneskerettsproblemer

Adele Matheson Mestad er nestleder i nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

Hun legger vekt på at også personer som har begått ekstreme handlinger, har noen rettigheter. Hun mener det vil være svært inngripende for en person som for eksempel har familie i utlandet.

– Problemer i dette forslaget er at det legges opp til en kollektiv vurdering av tilbakekalling av pass. Menneskerettighetene er ikke glad i denne typen ordninger. Menneskerettighetene mener det trengs konkret, individuell behandling av slike saker, sa Mestad i Dagsnytt atten tirsdag.