Hopp til innhold

Selvmordsforsker:– Det har ikke blitt gjort nok

Fredrik Walby har i ti år kjempet for at det skal bli en nasjonal kartlegging av personer som tar selvmord i psykiatrien. – Bedre oversikt kan forebygge dødstallene, sier han.

Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning - og forebygging

MANGLENDE: Spesialpsykolog og selvmordsforsker Fredrik Walby sier det har vært en mangelfull oversikt over selvmordstallene i psykiatrien. Han legger ikke skjul på at liv kunne vært spart om man hadde fått på plass en oversikt tidligere.

Foto: NRK / NRK

– Det er ikke tvil om at kunnskapen om og oversikten over personer som tar selvmord har vært altfor dårlig, sier spesialpsykolog Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging.

I går gjestet han NRK Søndagsrevyen og snakket om selvmordstallene i psykisk helsevern, etter at Monika Eng stod frem med sin historie om sønnen Eirik som tok sitt eget liv mens han var under oppfølging i helsetjenesten.

Hver tredje dag begås et selvmord i psykisk helsevern, men Walby frykter mørketallene er store. Mangelen på oversikt gjør det vanskeligere å forebygge nye dødstall, mener han.

Eirik Eng Haugen skulle følges opp av kommunen, men tok sitt eget liv. Hver tredje dag begås et selvmord i psykisk helsevern.

Tror oversikt kan redde liv

– Problemet er at vi ikke vet om tallene har gått opp eller ned. Vi vet veldig lite om hvem som tar sitt eget liv mens de er i psykiatrien og hvor mange det faktisk gjelder, sier Walby.

Frem til nå har det ikke vært noen samlet oversikt på nasjonalt plan som kartlegger pasienters selvmord. Først i år begynte utredningen, etter at helseminister Bent Høie i fjor ga klarsignal til et nasjonalt register.

Walby legger ikke skjul på at han tror liv kunne vært spart dersom man hadde fått på plass en slik oversikt tidligere. Han mener psykisk helsevern trenger en systematisk datainnsamling.

– Oversikten har vært mangelfull og tilfeldig. Vi må vite hvor i helsevesenet det svikter for å kunne sikre en forsvarlig behandling til alle, sier Walby.

Farlig overgangsfase

Mistet sønnen i selvmord

MISTET SØNNEN: – Jeg får aldri Eirik tilbake, sier Monika Eng. Hun mener det må gjøres mer for å få ned selvmordstallene i psykisk helsevern.

Foto: NRK / NRK

For Monika Eng ble sønnens selvmord i psykisk helsevern en tung belastning. Hun er oppgitt over det hun mener er svikt og likegyldighet hos helsevesenet, og etterlyser handling for å få ned selvmordstallene.

Sønnen hadde vært innlagt på flere psykiske institusjoner. I en overgangsfase i en ny oppfølgingsbolig tok han sitt eget liv som 17-åring.

– Vi må finne hvilke tidspunkt pasienten har behov for størst oppfølging. Mye tyder på at risikoen for selvmord er større i en overgangsfase, og da er det livsviktig at hjelpeapparatet klarer å snakke sammen, sier Walby.

– Voldsom belastning

England er blant landene som fører nasjonal oversikt over pasienter som begår selvmord i psykisk helsevern, noe Walby tror har styrket pasientenes situasjon. Samtidig vedkjenner han at ikke psykiatrien ikke kan gjøre alt.

– Selvmord er en voldsom belastning for alle som opplever det, også for helsepersonell. Vi må huske på at psykiatrien redder mange liv hver eneste dag, sier spesialpsykologen.

Nå ser han frem til å begynne kartleggingen.

– Jeg er glad vi endelig har fått «politisk go» til å få det på plass. Dette har jeg kjempet for i årevis, sier Walby.

AKTUELT NÅ