Hopp til innhold

Selv Norwegians egne advokater vil tape millionbeløp på redningsplanen

Norwegian presenterte torsdag en nådeløs redningsplan som sletter milliarder i gjeld. Ingen er spart.

Jacob Schram, konsernsjef i Norwegian.

VIL SLETTE GJELD: Se for deg at du har lånt 100.000 kroner til kameraten din, og så sier kameraten din at han vil slippe å betale tilbake 95.000 kroner og tror at han har domstolen i ryggen. Slik er det å være kreditor for Norwegian. Her er Norwegian-sjef Jacob Schram.

Foto: NRK

Flyselskapet var full av gjeld da koronakrisen kom, og i irsk rett pågår en dragkamp med kreditorene for å få slettet over halve gjelden på 48,5 milliarder kroner.

Målet er å redde en nordisk kjerne av det som en gang var verdens femte største lavprisselskap.

Jobben ledes av en irsk rekonstruktør, og torsdag kom den fullstendige redningsplanen. Den må stemmes over for å gjennomføres, men avslører hvor hardt Norwegian-krisen vil gå utover alle som venter på pengene sine.

Verst går redningsplanen utover kunder og selskaper som Norwegian skylder penger, men som ikke har pant.

De får bare igjen 1 av 20 kroner som flyselskapet skylder dem.

– Det er den brutale sannheten, sier finansdirektør Geir Karlsen i Norwegian til NRK.

Noe av gjelden kan veksles inn i aksjer. Resten skal komme fra en pott på 500 millioner kroner.

Finansdirektør Geir Karlsen og konsernsjef Bjørn Kjos i Norwegian

Finansdirektør Geir Karlsen i Norwegian.

Foto: Astrid Husø

Advokater mister millioninntekt

I tillegg til flykundene, viser planen side på side med lister over alt fra taxisjåfører til blomsterforhandlere som må se langt etter deres andel av milliardbeløpene som Norwegian skylder.

Selv ikke NHO og flere advokatfirmaer som har jobbet for at Norwegian skal overleve, er spart.

En rekke firmaer har gitt råd til flyselskapet. De vil i likhet med kundene bare få 1 av 20 kroner igjen for arbeidstimene som ikke var utbetalt 18. november, hvis planen går gjennom.

Ifølge planen vil det innebære at for eksempel Advokatfirmaet Bahr går glipp av i overkant av 1,5 millioner kroner for arbeidet, og Ernst & Young Advokatfirma 4,8 millioner.

1,1 millioner kroner av pengene som NHO venter på, blir en del av gjelden som slettes.

Karita Bekkemellem og Ole Erik Almlid

TAPER ÉN MILLION PÅ REDNING: NHO-sjef Ole Erik Almlid har jobbet for at Norwegian skal få hjelp av staten. NHO er én av mange som Norwegian skylder penger.

Foto: Martin Hansen Bakaas / NRK

Kundene er like dårlig stilt

Kundene venter på å få igjen 526 millioner kroner for reiser som ikke ble noe av, eller skader som har skjedd på turen, ifølge planen.

De regnes som kreditorer fordi Norwegian skylder dem penger. De vil kun få igjen 1 av 20 kroner som Norwegian skylder.

Det er regler for hvordan kreditorene skal behandles etter irsk og norsk rett. Derfor fantes ingen rom for at Norwegian kunne gjøre forskjell på egne kunder på bekostning av andre i pengekøen, ifølge Karlsen.

– Derfor må vi beklage at vi ikke får lov, sier Karlsen.

I Norge har 99,6 prosent av kundene fått igjen pengene sine før Norwegian havnet i gjeldsforhandlinger.

Venter kreditorkamp

Karlsen er forberedt på at gjeldskuttene vil være upopulære blant flere kreditorer. De taper nesten alle pengene sine.

Men skal planen landes, må de samme kreditorene stemme ja til å tape pengene. Først i det irske rettsystemet, og deretter i Norge.

– Vi vet at det er kreditorer som ikke synes det er en bra plan og som vil kjempe imot, sier Karlsen.

I forrige uke slo irsk rett ned protestene mot arbeidet med redningsplanen fra fire selskapskreditorer som har leid fly til Norwegian. Et viktig hinder er derfor allerede ryddet av veien.

– Vi har nå brukt relativt lang tid på å forhandle med kreditorer, og med tanke på det som skjedde i Irland i forrige uke, føler vi at det nå var riktig å gå til retten i Irland for å søke aksept for planen, sier Karlsen.

Den viktigste grunnen til at rekonstruktøren og Norwegian har tro på at kreditorene vil stemme for noe så brutalt som å slette gjelden, er alternativet.

Norwegian kan nemlig gå konkurs om planen ikke går gjennom.

– Kreditorene får mer enn hvis Norwegian hadde gått konkurs, sier Karlsen.

– Og der ligger håpet om å få stemt planen gjennom?

– Nettopp.

Norwegian-ansatte demonstrerer

VENTER PÅ SVAR: Redningsplanene sier ingenting om hvor mange ansatte som Norwegian vil stå igjen med, når krisen er over. Bildet er tatt fra demonstrasjoner utenfor Stortinget i fjor høst.

Foto: Halldor Asvall / NRK

Gjelden til skattebetalerne blir med videre

Staten ga 3 milliarder kroner i lån til Norwegian i fjor vår. Hvis redningsplanen går gjennom, vil staten spytte inn 1,5 milliarder kroner i egenkapital til Norwegian.

Gjelden til staten blir i et slikt scenario ikke slettet, men vil være en del av den totale gjelden på 20 milliarder kroner som Norwegian skal stå igjen med i mai.

Da har flyselskapet 50 fly i flåten som sannsynligvis vil eies av svenske og norske selskaper. Omtrent halvparten av gjelden vil være knyttet til flyene, mens den andre halvdelen vil være alt mulig av penger som flyselskapet venter på å få inn i kassen.

– Gjelden vil for eksempel inneholde trafikkgjeld. Hvis vi selger en billett til deg i dag som du skal fly i juni, regnes det som gjeld inntil du flyr. Totalt skal gjelden ikke være mer enn 20 milliarder kroner, sier Karlsen.

Permitterte i faresonen

Selskapet hadde 140 fly før krisen, og 2.350 av totalt 10.000 ansatte var norske.

– Hva har redningsplanen å si for ansatte og permitterte i Norwegian?

– Nå har vi svært mange permitterte. Det vi har sagt, er at vi regner med å komme ut av dette med en flåte på rundt 50 fly. Så har vi sagt at vi har til hensikt til å øke den i takt med at covid-19 situasjonen forbedrer seg, og at markedet kommer tilbake. Da kan vi ha opp mot 70 fly allerede i 2022. Så vi må ta det derfra og justere størrelsen på selskapet og antall ansatte på linje med det, sier Karlsen.

Parkerte Norwegian-fly på Sola

PARKERT: Norwegian har titalls fly på bakken. Bildet viser flyene som står på Sola Lufthavn i Rogaland. De var eid av irske selskaper før krisen, og skal etter planen gå over til norske og svenske selskap.

Foto: Ove Hunstok

AKTUELT NÅ