Forsvarer å prioritere kristne flyktninger

Kristelig Folkeparti har møtt kritikk for avtalen om at forfulgte kristne skal prioriteres når kvoteflyktninger skal velges. Ifølge KrF-lederen skal de også prioritere andre religiøse flyktninger.

Kjell-Ingolf Ropstad

Ifølge KrF-leder Kjell-Ingolf Ropstad handler saken om at regjeringa ønsker å prioritere flyktninger fra Midtøsten.

Foto: Jil Yngland / NTB

– Kristne er sterkt forfulgt i Midtøsten. De er en minoritet. Det er selvsagt at vi skal stille opp for mennesker som er på flukt og trenger beskyttelse. Derfor prioriterer vi også de gruppene.

Det sier Kjell-Ingolf Ropstad til NRK i Politisk kvarter onsdag.

I budsjettforliket mellom regjeringa og Fremskrittspartiet i går heter det at:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres som gruppe og individer ved uttak av overføringsflyktninger.»

Biskop i Nidaros, Olav Fykse Tveit, sier til VG at en prioritering av kristne er i konflikt med det kristne menneskesynet. Jussprofessor Mads T. Andenæs sier til avisa at det kan bryte med internasjonale konvensjoner.

Også partifelle, utviklingsminister, Dag-Inge Ulstein har tidligere advart mot å prioritere kristne. Han mener det kan forverre forfølgelsen.

Ønsker å prioritere Midtøsten

– Framstillinga i går var at det kun var kristne som skulle prioriteres. Poenget er at det ligger kriterier til grunn. Vi skal prioritere barnefamilier og ulike land. Vi har også pekt på LGBTQ-flyktninger som er forfulgt på bakgrunn av sin legning, svarer Ropstad.

– Men dere prioriterer på bakgrunn av religion?

– Jo, men de er forfulgt på bakgrunn av hvem de er, og hvem de tror på. Mange mennesker er på flukt nettopp fordi de er kristne, jesidier eller de er en minoritetsreligion. Å beskytte den typen grupper mener jeg er en plikt, og bra at Norge skal gjøre.

Ifølge Ropstad handler saken om at regjeringa ønsker å prioritere flyktninger fra Midtøsten.

Han viser til jesidier som ble forfulgt, voldtatt og drept under krigen i Syria og Irak. Han trekker også fram ahmadiyya-muslimer som en sårbar gruppe.

– Det står og at man skal prioritere disse religiøse, forfulgte menneskene, sier Ropstad.

Se kommentaren fra NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand.

Kvoteflyktninger et betent tema

Det er Høyre, Venstre, KrF og Frp som nå har blitt enige om et budsjett. Det vil si at statsbudsjettet for neste år har flertall når det skal stemmes over på torsdag.

Flyktninger er blant de temaene som gjorde forhandlingene vanskelige.

I budsjettet legger Norge opp til å ta imot 3500 kvoteflyktninger neste år. Frps utgangspunkt før forhandlingene var null.

Både partileder Siv Jensen og Sylvi Listhaug har tidligere sagt at det det er helt uaktuelt med avtale om regjeringa står på 3000 kvoteflyktninger.

Jensen innrømmer nederlaget, men sier de likevel valgte å støtte budsjettet fordi landet står i en pandemi.

Siv Jensen

– Fremskrittspartiet er godt forsynt når det gjelder samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette samarbeidet ville ikke ha funnet sted om det hadde vært under en normal situsjon, sier Frp-leder Siv Jensen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Godt forsynt

– Vi skulle gjerne sett at det ikke kom en eneste kvoteflyktning til Norge neste år, sier Jensen.

Hun legger til at Frp har fått til kraftig innstramning i asylpolitikken tidligere i regjering.

– Det var pandemi da dere kom med disse løftene også, så den forklaringa holder ikke?

– Det er helheten som må avgjøre, svarer Jensen.

Hun legger til at de også har fått mange gjennomslag, som for eksempel avgiftskutt.

– Men vi erkjenner fullt ut at vi ikke har fått gjort noe med kvoteflyktningene. Det er vi svært misfornøyd med.

Hun tror velgerne er klar over at partiene ikke kan få alle sine ønsker oppfylt i et forlik.

– Fremskrittspartiet er godt forsynt når det gjelder samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette samarbeidet ville ikke ha funnet sted om det hadde vært en normal situsjon.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger