Hopp til innhold

Røkke sikrer seg større bit av indrefilet på norsk sokkel 

Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker BP blar opp 125 milliarder for å bli den nest største produsenten på norsk sokkel.

Kjell Inge Røkke under åpningen av Skulpturparken i Akerkvartalet, hovedkontoret til Aker på Fornebu.

Aker ASAs hovedeier Kjell Inge Røkke ruster opp satsingen på norsk sokkel ved å kjøpe opp Lundin Energy.

Foto: Lise Åserud / NTB

Aker BP har inngått en avtale om å kjøpe Lundin Energy for 125 milliarder kroner.

– Dette er veldig spennende og Aker BP blir et enda sterkere selskap. Det er en historisk stor avtale på norsk sokkel, sier analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

Den nye oljegiganten vil bli den største produsenten på norsk sokkel etter Equinor.

– De blir den klart største uavhengige produsenten på norsk sokkel med om lag 400.000 fat ekvivalenter i 2021 med høy andel av olje i porteføljen.

Øker eierandel i gullfelt

Lundin skrev et lite stykke norgeshistorie ved å lete etter olje på Utsirahøyden i Nordsjøen utover 2000-tallet. Tiden for store nye funn var ikke forbi, for i 2010 fant Lundin gigafeltet som i dag heter Johan Sverdrup.

Strøm fra Kårstø til Johan Sverdrup på Utsirahøyden

På Utsirahøyden i Nordsjøen fant Lundin både Edvard Grieg-feltet og Johan Sverdrup.

Foto: NRK

Lundin har eierandeler i flere norske felt, og selve indrefilet er 20 prosent av Johan Sverdrup.

– De får selvfølgelig en stor eierandel med 31.57 prosent i Johan Sverdrup feltet og blir nest største eier. Det er klart det viktigste feltet i kjøpet i tillegg til Edvard Grieg, sier Guldbrandsøy.

Oppkjøpet gjør altså at Aker BP tredobler eierandelen i gullfeltet.

– Det er Equinor som er operatør. Som partner har man en rolle i å følge driften, og en andel i tilhørende kostnader og inntekter. Det er et fantastisk prosjekt på norsk sokkel, sier analytiker Karl Fredrik Schjøtt-Pedersen i ABG Sundal Collier.

Tore Guldbrandsøy

Analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy, som leder Stavanger-kontoret.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

Lekrere for investorer

Sammenslåingen betyr at et av Norges fremste miljø på leting og kostnadseffektiv produksjon får dra nytte av hverandre, mener analytiker Anders Holte i Kepler Cheuvreux.

– For norsk sokkels del, er det positivt at de fagmiljøene blir så sterke som mulig. Slik situasjonen er i dag, er det et klart poeng å ha høy daglig produksjon av olje og gass, samt utvikling for framtidig vekst som ikke er for langt fram.

Den nye giganten vil få en tydeligere rolle på norsk sokkel, og bli mer spennende for investorer, ifølge Holte.

– De gjør sin egen hverdag og framtid mye enklere å forholde seg til ved å bli såpass mye større, sier Holte, og fortsetter:

– Det er hardt press fra investorene slik markedet har blitt for olje og gasselskap. Én måte å komme seg unna, er å bli større, få høyere produksjon og økt utbyttene. Det kan holde på investorinteressen, sier han.

Johan Sverdrup-feltet

Johan Sverdrup er et av kjempefeltene på norsk sokkel, og ble satt i drift i 2019. Hver dag pumpes over 500.000 fat olje opp.

Foto: Nerijus Adomaitis

Schjøtt-Pedersen forklarer at den største fordelen med å bli større, er at selskapene overlapper hverandre. Han ser det er knapphet på folk fordi oljeskattepakken har gitt høyere aktivitet.

– Begge selskapene kjenner til eierandelen til hverandre. Med det slipper man å ha folk til å gjøre den samme jobben. Man kan flytte folk rundt til å gjøre jobben som er mer verdiskapende i det nye selskapet, sier han.

Mer penger til eierne

I 2019 gikk også ryktene om en mulig sammenslåing. Da pekte Holte på at et giftermål kunne gi aksjonærene mer utbytte, noe Aker BP varslet i dag.

– I Aker BP vil nok aksjonærene være særdeles fornøyd, sier han.

Aksjen steg med 6 prosent på Oslo Børs tirsdag. Nyheten kom på tampen av handelsdagen.

Holte peker på flere problemer ved å være i olje- og gassnæringen for tiden. Prisene for råvarene kan svinge kraftig, samtidig som det grønne skiftet kan by på overraskelser framover.

– Det er ikke til å stikke under stol at det grønne skiftet fører med seg høyere usikkerhet. Usikkerheten er blitt så stor at fagmiljøene tenker det er best å slå seg sammen, sier Holte.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger