Riksrevisjonen: Uføre blir ikke fulgt godt nok opp

Riksrevisjonen offentliggjorde sin årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2017 torsdag.

– Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) har ikke lykkes med sin reform om at flere uføretrygdede skal kunne kombinere arbeid og trygd, som er Stortingets mål. Det er ikke merkbart flere nye med gradert trygd etter at uførereformen ble innført, sa Per-Kristian Foss da han leste opp Riksrevisjonens konklusjoner i dag.

I riksrevisjonens rapport pekes det på:

• Flertallet av uføretrygdede får lav økonomisk uttelling ved å utnytte restarbeidsevnen sin.
• Målet om økt bruk av gradert uføretrygdet er ikke nådd.
• Andelen uføre som kombinerer trygd med arbeid har ikke økt etter innføringen av uførereformen i 2015.
• NAV-kontor gir varierende grad av bistand til uføretrygdede som ønsker å kombinere jobb med trygd.
• Arbeids- og sosialdepartementet har hatt lite oppmerksomhet på at målene i uførereformen skal nås.
• Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke fulgt opp at målene i uførereformen nås.

Har ikke nådd målet

Antall uføre som kombinerer trygd med arbeid, har ikke økt, men holder seg stabilt, fremkommer det av rapporten. Utgangspunktet for uførereformen var at flere uføre skulle prøve å komme seg i arbeid eller få økt stillingsprosent. Det viser seg at det ikke har fått flere uføretrygdede i arbeid.

– Stortinget har påpekt at flere uføre skal få mulighet til å komme seg inn i arbeidslivet, og slik sett har NAV ikke lykkes med dette så langt, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

«Dette mener Riksrevisjonen kan ha uheldige konsekvenser for samfunnet og for den enkelte uføre. Å forbli utenfor arbeidslivet kan gi store sosiale og økonomiske konsekvenser for den enkelte»

– Det er en negativ utvikling. Det er færre nye uføretrygdede som får gradert trygd nå enn før reformen ble innført. Det har gått fra 26 til 24 prosent, sier ekspedisjonssjef Therese Jonsen.

Forebygge uførhet

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie skriver i et svar at Riksrevisjonen har lagt til grunn en bred fortolkning av målene med uførereformen.

– Etter min vurdering går dette ut over det som var hovedhensikten med endringene som ligger i reformen. De sentrale føringene i uførereformen er knyttet til endringer i regelverket. Arbeids- og sosialkomiteen påpekte også ved Stortingsbehandlingen at lovforslaget primært sett omhandlet inntektssikringen, og at tiltak for å forebygge uførhet skjer i perioden før det gis uføretrygd, skriver hun i sitt svar.

Les også: – Å bli ufør bør ikke vurderes som en «akseptabel risiko» etter fødsel