NRK Meny
Normal

– Å bli ufør bør ikke vurderes som en «akseptabel risiko» etter fødsel

Vibeke Sætherskar kjempet i 11 år for å få erstatning etter at underlivet ble ødelagt under fødselen. Hun mener grensen for hva som regnes som en akseptabel skade etter fødsel, er for høy og at dette hindrer kvinner i få erstatning.

Vibeke Sætherskar

Vibeke Sætherskar ble livsvarig skadd da hun fødte sitt andre barn. Hun mener flere kvinner ville fått erstatning, hvis en bestemt lovparagraf ble tatt oftere i bruk.

Foto: Christian Nygaard-Monsen

– Kvinner som er uheldige og skades under fødselen får ikke den støtten de burde få, sier Vibeke Sætherskar, som selv ble skadd under en styrtfødsel i 2001, der babyen satt fast.

Ungen ble forløst med klipp i skjeden og vakuum. Etter fødselen oppsto en blodansamling i mellomkjøttet som ledet til at hun ble såkalt analinkontinent, noe som vil si at man har problemer med å holde på avføring.

– Jeg turte nesten ikke gå ut døra på flere år. Det er en ganske ydmykende skade å leve med, som fikk store konsekvenser for både meg og familien min.

Etter skaden, kjempet Sætherskar i 11 år for erstatning. Hun fikk avslag hos både Norsk pasientskadeerstatning og deretter Pasientskadenemnda. Først da saken ble prøvd i tingretten, fikk hun medhold i at skaden kunne vært unngått ved annen behandling og at hun derfor hadde krav på erstatning.

– Jeg turte nesten ikke tro at det var sant. Jeg var så sliten. Hadde jeg virkelig vunnet? Det tok lang tid før jeg klarte å slippe ned skuldrene.

Mener flere ville fått erstatning hvis loven ble brukt annerledes

De siste ti årene har 552 kvinner søkt om erstatning for fødselsskader. 71 prosent av disse fikk avslag.

I dag er det slik at kvinner får avslag hvis skaden som oppstår er en kjent komplikasjon etter fødsel. Både revninger, infeksjoner og blodforgiftning er for eksempel kjente skader på mor. Kvinnen må derfor bevise at det var en svikt ved fødselshjelpen som gjorde at skaden oppsto, hvis hun skal få erstatning.

Men det finnes unntak.

I Pasientskadeloven heter det at erstatning kan gis hvis skaden er «særlig stor eller særlig uventet» og at skaden ligger utenfor det pasienten må akseptere av risiko.

– Jeg mener vi ikke kan akseptere at det skal anses som en akseptabel risiko at en kvinne kan bli både ufør og livsvarig skadd, etter en fødsel.

Hun mener det må legges et press på NPE, for at den aktuelle lovparagrafen skal tas oftere i bruk.

– Hvis vi som samfunn ønsker at kvinner skal føde barn, må det også tas ansvar de gangene det går galt med mor og barn.

Høyesterettsadvokat: – Lista ligger altfor høyt

Christian Lundin

Advokat Christian Lundin har lang erfarings med erstatningssaker og sier det er nærmest umulig å få frem basert på lovparagrafen som sier det kan gis erstatning hvis skaden var særlig stor og uventet.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Advokat Christian Lundin i advokatfirmaet Ness Lundin DA har over tjue års erfaring med erstatningssaker, og har også ført flere saker for Høyesterett. Han sier det er svært vanskelig å vinne fram i en erstatningssak på grunnlag av at skaden var særlig stor og uventet.

– Listen ligger altfor høyt. Det gjelder ikke bare i fødselsskadesaker, men for flere andre pasientgrupper. Hittil har ingen blitt tilkjent erstatning i Høyesterett etter dette alternativet i loven. Slik lovparagrafen står i dag, og etter de retningslinjene Høyesterett har trukket opp, er det nesten ikke rom for å bruke den.

Lundin sier at en dom i Høyesterett i 1998, som ga en fødselsskadd kvinne med utlagt tarm avslag på kravet om erstatning, har ført til en praksis som gjør at lovparagrafen nesten ikke brukes.

– Vi vet rett og slett ikke hva som skal til for at den skal kunne anvendes, men det krever svært mye

Brukes i to prosent av pasientskadesakene

Norsk pasientskadeerstatning avviser at terskelen for å få erstatning er for høy og viser til at andelen av fødselsskadde kvinner som får erstatning, ligger på nivå med andre pasientgrupper.

– Lovparagrafen er en unntaksbestemmelse som Stortinget har bestemt at kun skal brukes unntaksvis. Da er ikke størrelsen på skaden i seg selv nok til å kunne avgjøre erstatningsspørsmålet. Skaden må også måles opp mot risikoen. Selv om Norge er et trygt land å føde i, vil en fødsel alltid kunne innebære en viss risiko, sier avdelingsdirektør i NPE, Anne-Mette Gulaker.

Hun sier NPE ikke har eksakte tall på hvor ofte lovparagrafen benyttes for å gi erstatning i forbindelse med fødselsskader, men at det totale antallet er rundt 2 prosent av alle pasientsaker.

– Det er viktig å være klar over at dette er en unntaksbestemmelse som kun brukes der det har oppstått en særlig stor og uventet skade.

Anne-Mette Gulaker

Avdelingsdirektør i Norsk pasientskadeerstatning, Anne-Mette Gulaker, avviser at terskelen for å få erstatning er for høy og at lovgiver har bestemt at paragrafen kun skal brukes unntaksvis.

Foto: NPE