Regjeringen vurderer å bruke fotlenke på asylsøkere

– Vi må hele tiden jakte på nye måter å ivareta sikkerheten til norske borgere på, forteller Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til NRK.

Fredag var hun på besøk hos politiet i Bærum for å lære. Her brukes fotlenke på menn som er dømt for vold mot kvinner, og som har forbud mot å oppsøke kvinnene igjen – såkalt omvendt voldsalarm. Når mannen med fotlenken er innenfor et forbudt område, utløses alarmen.

• LES OGSÅ: Vil ha flere over på fotlenkesoning
• LES OGSÅ: Flere soner med fotlenke

Tre grupper

Justis- og beredskapsdepartementet har nå bedt Politidirektoratet (POD) om å utrede om fotlenke, eller andre former for elektronisk kontroll, kan brukes i utlendingssaker. Det er spesielt tre grupper de ønsker å se på om fotlenke kan være et alternativ til:

• Barnefamilier som har fått avslag på asylsøknaden. I dag blir barnefamilier fengslet på Trandum, fordi det er fare for at foreldrene skal stikke av når de skal ut av landet.

– Vi ønsker ikke å ha barn der sittende på Trandum over lang tid, derfor må vi se på om fotlenke er et mulig alternativ for foreldrene, sier Listhaug.

• Kriminelle gjengangere som er i Norge ulovlig. Dette er personer som man ikke klarer å sende ut fordi de nekter å samarbeide eller fordi landet de kommer fra ikke vil ta imot dem.

– En del av disse personene går inn og ut av fengsel. Når de kommer ut begår de ny kriminalitet, og vi ønsker å se på grep for å holde disse personene under kontroll, sier Listhaug.

• Personer med ukjent id. Asylsøkere som man ikke vet hvem er, og som man tviler på identiteten til.

– Vi er i en situasjon der vi ser at terrorisme forekommer i Europa, så på denne gruppen kan det også være en mulighet å bruke denne formen for overvåkning, sier statsråden.

• LES OGSÅ: Studie: Fotlenke gir noe lavere tilbakefall
• LES OGSÅ: Hjemmesoning ga mindre kriminalitet: – Det var fotlenken som måtte til

Inngrep i friheten

Fotlenke eller annen form for elektronisk kontroll på de to siste gruppene kan være kontroversielt. Listhaug bekrefter at hvis dette tas i bruk, vil mange flere på utlendingsfeltet få inngrep i sin frihet, enn antall som i dag sitter på Trandum i Akershus.

– Ser du noen personvernsmessige eller sikkerhetsmessige problemer med dette?

– Det er disse spørsmålene som vil bli berørt av denne utredningen som nå skal gjennomgås, sier Listhaug.

– Det vil være nødvendig å få på plass et lovverk som ivaretar alle disse gruppene dersom man skal gjøre disse endringene.

NOAS: Mangler et klart regelverk

Leder i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Ann-Magrit Austenå, sier til NRK at det i utgangspunktet er bra at man ser på alternativer til Trandum.

– NOAS har jobbet lenge for dette, for ingen barn bør sitte fengslet der, sier hun.

Da kan fotlenke være et alternativ, mener Austenå, men hun legger til at man må ta tak i lovgrunnlaget og gjøre det klarere før man innfører slike sanksjoner.

– Det som er problematisk er at fotlenke i dag er et alternativ til straff, og disse barnefamiliene er ikke personer som har begått en kriminell handling, sier NOAS-lederen.

– Derfor må det gås opp et tydeligere skille mellom denne reaksjonsformen og straff. Vi mangler også en tydeliggjøring av skillet mellom utlendingslovens og straffeprosesslovens regler om fengsling. Dette må på plass før man begynner å se på alternativer til Trandum.

– Straff må ha en ende

Hun mener det også er en del problemstillinger som må tas tak i når det gjelder de andre gruppene også. For mennesker som har ukjent identitet kan disse tiltakene som politiet nå utreder være klare inngrep i friheten, mener NOAS.

– Da må det være en rettsavgjørelse på plass og sterke grunner til at disse personene eventuelt utgjør en sikkerhetsrisiko, sier Austenå.

– Det må foreligge tydelige rettsregler for hvordan denne type sanksjoner kan brukes. Det må veies opp mot personvernhensyn og det kan ikke være på ubestemt tid. Straff må ha en ende.