Hopp til innhold

Hjemmesoning ga mindre kriminalitet: – Det var fotlenken som måtte til

Siden 2008 har nesten 14.000 innsatte sonet i sitt eget hjem ved hjelp av en elekronisk fotlenke. For «Svein» betydde det mye – og ifølge SSB gir det mindre kriminalitet.

Fotlenkesoning

STRENGT: – Soning med fotlenke er strengt. Du har faste tidspunkt for alt og en timeplan. Skal du ut å handle på butikken kan du hverken komme fem minutter før eller etter planen, sier 25-åringen som nettopp har sonet ferdig.

Foto: NRK

– For meg har ikke fotlenken vært en straff, men et hjelpemiddel. Jeg har ikke hatt lyst på hasj siden og har hatt det kjempefint uten. Det var fotlenka som måtte til, sier «Svein».

Fotlenke for soning

FOTLENKE: Slik ser en fotlenke ut.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

Det er to måneder siden den 25 år gamle mannen NRK møter fikk ta av den elektroniske lenka som regstrerte hvert skritt han tok. Etter at han ble tatt for å kjøre i rus og oppbevare narkotika hjemme, sonet han 57 dager med fotlenke. Utenom jobb fikk han være utenfor huset fem timer i uka. Brøt han reglene risikerte han fengsel.

Stadig flere soner med fotlenke, og ifølge Statistisk Sentralbyå (SSB), gir det færre lovbrudd.

Reduserer tilbakefall

Mellom 2002 og 2011 samlet SSB data fra 25.000 innsatte. Alle hadde en fengselstraff på fire måneder eller mindre, og var dømt for lovbrudd som brudd på veitraffikkloven, bedrageri og narkotikalovbrudd.

Resultatene viste en klar effekt:

  • Før fotlenkesoningen startet var nesten en av fire siktet for et nytt lovbrudd etter to år.
  • Etter at ordningen kom i 2008, var tilbakefallet gått ned ti prosent.
Fotlenke

OVERFØRINGSVERDI: – Det at man med fotlenke soner i samfunnet og følger en fastsatt timeplan hver dag, kan ha overføringsverdi til senere i livet, sier Synøve Nygaard Andersen i SSB.

Foto: SSB

– Det at den som soner kan beholde jobben under straffegjennomføringen, og i tillegg kan unngå de negative konsekvensene av å sone i fengsel som for eksempel stigmatiserting eller å komme i kontakt med kriminelle nettverk, kan være årsaker til at færre begikk ny krimnalitet med fotlenke, sier forsker ved SSB, Synøve Nygaard Andersen.

– Ordningen går ut over unge

Alle som er idømt en fengselsstraff på opp til fire måneder eller har mindre enn fire måneder igjen av straffen, kan få innvilget soning med fotlenke. Oersoner som er dømt for seksual- eller voldsforbrytelser får likvel sjeldent innvilget fotlenkesoning.

– Mange unge får ikke fotlenke fordi de er dømt for vold i form av slagsmål på byen og lignende, sier forsker Tore Rokkan ved Krimnalomsorgens Utdanningssenter.

Forskeren mener norske politikere bør endre lovverket slik at flere unge voldsdømte unngår å sone i fengsel.

– Undersøkelser viser at de denne ordningen passer godt for er personer som ikke er straffet tidligere og som går på skole eller er i jobb, som gjelder mange unge, sier han.

Fotlenkesoning

FRI MANN: – Det første jeg gjorde som fri mann var å kjøpe meg en is og sette meg på brygga i Bodø, sier 25-åringen.

Foto: NRK

Vurderer flere på fotlenke

99 personer sonet med fotlenke i 2008. Sju år etter var tallet 3197, ifølge

Statssekretær Ove Vanebo (Frp).

IKKE VOLDSMENN: Statssekretær i Justisdepartementet Ove Vanebo vil gjerne ha flere som soner med fotlenke, men ikke voldsdømte.

Foto: NRK

Krimnalomsorgsdirektoratet. Statssekretær i Justisdepartementet, Ove Vanebo (Frp), sier de nå vurderer å utvide ordningen til å omfatte personer som er idømt lengre straff enn fire måneder, men vil ikke ha voldsømte med fotlenke.

– Det kan oppleves støtende for voldsofrene, sier han.

«Svein» tror livet hadde vært anerledes hvis han hadde endt opp i fengsel.

– Med fotlenke har jeg kunnet vært på jobb hele tiden. Jeg hadde noe å gjøre i hverdagen istedenfor å sitte på ei celle og råtne bort.

AKTUELT NÅ