Regjeringen tapte om «oktoberbarna»: Listhaug skeptisk til Stortingets behandling

I en votering tirsdag ettermiddag stemte et flertall på 66 representanter for Aps fire forslag om mindreårige asylsøkere fra Afghanistan. Regjeringspartiene var de eneste som stemte mot.

Forslaget innebærer at avslag skal behandles på nytt og at de såkalte «sårbarhetskriteriene» vektes sterkere (se faktaboks).

Etter en dragkamp med Sp fikk Ap også gjennomslag for at asylsøkerne det gjelder ikke skal sendes tilbake mens sakene behandles.

Sylvi Listhaug la lite eller ingenting mellom da hun la frem sitt syn på saken til landets fremste folkevalgte tirsdag.

– Jeg vil si jeg er undrende til hvordan Stortinget behandler en slik kompleks sak.

– I dag skal Stortinget ta stilling til en sak som ikke har vært til grundig vurdering i departementet og som heller ikke er behandlet i stortingskomiteen. Det til tross for at denne saken har vært oppe til diskusjon i lengre tid, og til tross for at det allerede er fremmet et forslag som faktisk ligger til behandling i komiteen.

• Les også: Sp støtter Ap-forslag om ny behandling for «oktoberbarna»

– Flere hunder saker

Aps forslag innebærer å fjerne instruksen Sylvi Listhaug sendte til UDI i mai 2017, der departementet understreket at «manglende nettverk og/eller ressurser til å klare seg i internfluktområdet, samt sosiale og humanitære forhold ved retursituasjonen ikke alene kan begrunne at det gis ordinær oppholdstillatelse».

Opphevingen skal etter forslaget bare gjelde i sakene der enslige mindreårige har fått midlertidig opphold siden oktober i fjor.

Ap-forslaget kommer samtidig som 130 unge asylsøkere, de såkalte «oktoberbarna», fyller 18 år og får beskjed om at de skal ut av landet. Ap-leder Jonas Gahr Støre presiserte mandag at forslaget vil gjelde mange av de såkalte oktoberbarna, men ikke bare disse.

– Instruksen fra innvandringsministeren til UDI om å innskjerpe muligheten for å bruke skjønn må bort, sa Støre.

Ap-nestleder Trond Giske sa tirsdag at totalt 200 og 300 personer skal få vurdert sakene sine på nytt etter de såkalte sårbarhetskriteriene. Hvor mange som til slutt får permanent opphold, er opp til forvaltningen.

Giske sier det er opp til UDI å avgjøre hvor lang tid behandlingen skal ta.

– Men det bør ikke ta lang tid, sier han.

Advarer mot oppmykning

Listhaug advarer mot følgene av å myke opp regelverket rundt behandlingen av enslige mindreårige asylsøkere. Det har Norge, ifølge innvandringsministeren, brent seg på før:

• I 2006 vedtok Stortinget et representantforslag om oppmyking av politikken overfor denne gruppen. Resultatet var, ifølge Listhaug, en seksdobling av antall enslige mindreårige de påfølgende to årene. Da daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) strammet inn regelverket igjen, sank antallet markant.
• I 2015 ble antall enslige mindreårige asylsøkere nok en gang nær seksdoblet i forbindelse med den store asyltilstrømningen. Det ble da vedtatt en ny innstramming av asylreglene og asylstrømmen gikk drastisk ned.

– Historien har vist at innstramminger gjerne har blitt fulgt opp av asylopprør, enkeltsaker med stort fokus i media etterfulgt av oppmykinger i politikken. Etter oppmykinger kommer det gjerne økte ankomster. Slik fungerer signaler på dette området sa Listhaug før hun fortsatte:

– Nå står vi ved nok en korsvei. Når Ap legger opp til å myke opp politikken, vil dette nok en gang kunne oppfattes som om det er gode kår for å sende barna til Europa og Norge, ikke minst av enslige mindreårige asylsøkere.

Statsråden vil ha svar fra Ap og Sp

Når Ap vil ha full stopp i utsendingen av de såkalte «oktoberbarna» til de har fått sakene sine behandlet på nytt, vil Listhaug ha svar på følgende spørsmål:

• Å endre instruksen er å endre regelverket for behandling av disse asylsakene. Hva vil Ap ha isteden?
• Hva skal skje med dem som allerede er returnert?
• Hvis man mener for mange bare har fått midlertidige oppholdstillatelser; hvilket antall mener man er greit?

Sp: – Merkelig av Frp

Senterpartiets Marit Arnstad mener på sin side det er merkelig at Frp ber Ap og Senterpartiet redegjøre for hvordan regelverket skal håndheves om instruksen som gjelder oktoberbarna endres.

– Hvis statsråden lurer på hvordan man skal følge opp vedtak fra Stortinget, burde kanskje

statsråden vurdere om hun sitter på riktig posisjon, sier Arnstad.

– Det er helt merkelig at Frp og Regjeringen i det ene øyeblikket sier at Stortinget ikke skal blande seg inn i forvaltningens oppgave, og i det neste sier at vi skal angi hva forvaltningen skal gjøre i de enkelte sakene, sier Arnstad, som også stiller spørsmål ved om Listhaug kommer til å bidra til at det nye forslaget etterleves i praksis.

– Instruksen kan oppheves, det er det minste problemet. Spørsmålet er da hvordan disse sakene skal behandles videre. Utfordringen er at det verken i forslaget eller i innleggene her i dag er noen informasjon om hva som skal gjøres, kontrer Listhaug.

Støre: – Tror Listhaug greier dette

Ap-leder tok tilsynelatende kritikken fra Listhaug med knusende ro da han inntok talerstolen tirsdag.

– Debatten har vært god, og slutten ligner det den bør være. Vi får en statsråd som sier at hun har fått oppdrag å tolke et vedtak i Stortinget. Jeg er av dem som tror at dette kommer statsråden til å klare utmerket godt. Hun har et embetsverk og en forvaltning som skal hjelpe henne med det.

Støre nekter for at Ap har snudd i saken.

– Vi sa nei til stans av all uttransportering i forrige uke. Vi har fremmet forslag om sårbarhetsskrifter, det er en del av landsmøtevedtaket. Dette er noe omgivelsene burde ha fått med seg.

Han avviser også at Ap-forslaget innebærer en «liberalisering» av asylpolitikken.

– Vurderingen av om man har krav på opphold ligger fast. Men det er en presisering av asylforliket, der man vektlegger sårbarhet i større grad.

Nederlag for regjeringen

Tirsdag morgen ble det klart at Senterpartiet støtter Ap-forslaget om at alle enslige asylsøkere mellom 16 og 18 år som er vedtatt returnert til internflukt siden 1. oktober i fjor, skal få saken vurdert på nytt.

Det samme gjør Venstre og KrF, noe som betyr at Høyre/Frp-regjeringen ikke har flertall for sin asylpolitikk på dette feltet.

Aps forslag innebærer å innføre sårbarhetskriterier og vente med retur til sakene er tatt opp til ny vurdering. Bakgrunnen er den store økningen i antallet mindreårige asylsøkere som har fått innvilget midlertidig opphold siden det såkalte rimelighetsvilkåret ble fjernet 1. oktober i fjor.

Rimelighetsvilkåret gjorde tidligere at de fleste enslige mindreårige asylsøkere ikke ble sendt til internflukt i hjemlandet, men heller fikk opphold i Norge, fordi internflukt ble sett på som «urimelig».