Finansminister Trygve Slagsvold Vedum, næringsminister Jan Christian Vestre, kulturminister Anette Trettebergstuen og arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik er til stede når regjeringen presenterer de økonomiske tiltakene nå i morgentimene.
– Mange av de som blir rammet nå, ble også rammet tidligere. Vi forstår at slitasjen er stor, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Næringslivet
- Regjeringen gjeninnfører garantiordningen for banklån.
- Den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet forlenges ut året og det blir lagt begrensninger på utbytte
- Det innføres støtte til tapt varelager. Bedrifter kan få inntil 100 prosent av tapt varelager dekket. Det gjelder for eksempel varer som går ut på dato
- Den kommunale kompensasjonsordningen styrkes
- I tillegg jobber regjeringen med partene for å få på plass en lønnsstøtteordning for å holde flere i jobb.
– Vi har jobbet for å kunne presentere så kraftige og riktige tiltak som mulig. Vi ønsker å skape forutsigbarhet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Kravet til fall i omsetning blir lempet på fra 40 til 30 prosent i perioden november-desember. Samtidig vil støttebeløpet per bedrift bli redusert fra 20 til 15 millioner kroner for tomånedersperioden.
Det blir også begrensninger for utbytte.
– Vi forventer at eiere og ledere opptrer ansvarlig. Regjeringen er klar på at koronastøtten skal gå til å holde folk i arbeid, ikke til utbytte for eierne. Virksomheter som går med overskudd i 2021, vil bli pålagt å betale tilbake støtte som de mottar for november og desember, sier Vestre.
Garantiordningen for banklån må først godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan Esa før den kan vedtas.
Kultur og frivillighet
Kulturlivet får 1,1 milliarder kroner i støtteordninger, mens idrett og frivillighet blir tilgodesett med 600 millioner kroner.
– Kulturfolk er arbeidsfolk og mange innenfor bransjen har ikke de samme opparbeidede sosiale rettighetene som andre. Støttende ord i en situasjon som dette er fattig trøst – det er støtteordninger vi nå trenger, sier kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap).
- 400 millioner kroner til kompensasjonsordningen for kulturarrangementer frem til sommeren 2022
- 300 millioner kroner til stimuleringsordningen for kulturlivet første kvartal 2022
- 300 millioner kroner til fordeling gjennom eksisterende virkemiddelapparat, som for eksempel Kulturfondet og Fond for lyd og bilde
- 100 millioner kroner til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer som ikke fanges av andre støtteordninger for første kvartal 2022
Kompensasjonsordningen endres slik at både arrangører og underleverandører kan søke kompensasjon på bakgrunn av tapt omsetning fra kulturarrangementer, beregnet etter tidligere års gjennomsnittsomsetning fra årene 2017–2019. Kompensasjonsgraden settes til 70 prosent og gjelder fra 1. november.
Samtidig blir det mulig å hente ut overskudd fra arrangementer dersom dette brukes til å ta ut lønn i perioder uten inntekt.
Det vil ikke bli mulig å ta ut utbytte eller skru opp lønnsnivået.
Arbeidstakere
Arbeidsminister Hadia Tajik presenterte flere grep for de som nå går en usikker jobbfremtid i møte.
– Nye smitteverntiltak betyr ny usikkerhet for arbeidsmarkedet. Det er derfor nødvendig å forlenge ordninger slik at folk uten jobb eller oppdrag blir ivaretatt, sier Tajik.
Regjeringen forlenger flere av ordningene som utløper i januar til å vare ut februar.
Dette gjelder:
- Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
- Rett til dagpenger til ledige og permitterte, uavhengig av hvor lenge de har mottatt ytelsen
- Perioden for AAP-mottakere som er avklart for arbeid
- Forhøyet dagpengesats på 80 prosent kompensasjon for den delen av dagpengene som er under 3 ganger grunnbeløpet
- Særreglene med dagpenger for lærlinger
- En ledig kan jobbe opp til 60 prosent av vanlig arbeidstid før dagpengene bortfaller, mot normalt 50 prosent
I tillegg gjeninnføres dagpengeretten for lavtlønte.
– Den ekstraordinære dagpengeordningen utvides til slutten av februar. Vi senker også inntektskravet, slik at flere innlemmes i ordningen. Det gjelder også lærlinger som nå opplever at de ikke kan returnere til lærlingplassen sin, uttalte Tajik.
– Inntekten til folk skal være forutsigbar, selv om hverdagen ikke er det, avsluttet arbeidsministeren.
Kommunene
Regjeringen la også frem forslag som skal hjelpe kommunesektoren:
- Forlenge kompensasjonsordning for togselskaper og kommersielle buss- og båtruter (SD) til og med mars 2022.
- Kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for samlede merutgifter og mindreinntekter som følge av nasjonale, regionale og lokale smitteverntiltak (KMD). Arbeidsgruppen som vurderer merutgifter og mindreinntekter videreføres for 1. halvår 2022.
- Fylkeskommunene vil få kompensert netto merutgifter/mindreinntekter til kollektivtransport fram til og med mars 2022 dersom dette overskrider de midlene som er allerede er foreslått bevilget til formålet.
NHO: Ikke godt nok
Da regjeringen på ny strammet inn tiltakene mandag kveld, ga det næringsliv, kulturliv og uteliv en solid kalddusj.
Dagen derpå er NHO ikke fornøyd med regjeringens nødhjelp.
– Det er ikke godt nok, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NRK.
Han peker på at kompensasjonsordningen som regjeringen kunngjør i dag, kun dekker november og desember.
– Smittetiltakene varer imidlertid til godt ut i januar, noe som betyr at den verste perioden for rammede bedrifter ikke dekkes. Det er ikke godt nok, sår Almlid fast.
Administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, sier at de nå får et ras av permitteringsvarsler og meldinger om en usikker fremtid for mange virksomheter.
– Jeg er veldig bekymret. Kompensasjonsordningene burde vært på plass i går. Regjeringen kom sent i gang, og det ser vi konsekvensene av i dag, sier han.
Leder for Norges største kunstnerorganisasjon Creo Hans Ole Rian er stort sett fornøyd med tiltakspakken.
– 1,1 milliarder kommer godt med. Det er bra at det kan tas ut overskudd. Men det sies det at det kan tas ut «lønn. Hva med de som fakturerer og som er selvstendig næringsdrivende?, spør Rian.
Organisasjonen for små og mellomstore bedrifter SMB krever at staten må ta kostnaden for sykefravær fra dag én.
– Det er uforståelig for oss at de ikke adresserer en av de største koronarelaterte kostnadene, nemlig arbeidsgiverperioden ved sykefravær, sier SMBs administrerende direktør Jørund Rytman til NTB.
Glad for at hullene tettes
Stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen fra Rødt er glad for at regjeringen strammer inn muligheten for å ta ut utbytte.
– Det er bra at regjeringa tetter hull i kompensasjonsordninga for næringslivet, sånn at krisepenger ikke går til overskudd og utbytte, når vi ser hvor lett dette var blir det enda mer provoserende at den borgerlige regjeringa ukritisk kasta krisepenger etter de som ikke trengte det, sier Martinussen.
– Lønnsstøtte glimrer fortsatt med sitt fravær på regjeringens tiltaksliste, det er alvorlig fordi det haster å få det på plass for å hindre en ny runde med permitteringer. Beslutninger om å permittere skjer akkurat, da hjelper det ikke å komme med ei lønnsstøtteordning mot slutten av uka.
Også SV etterlyser en lønnsstøtteordning:
– Det er bra at regjeringen relativt raskt legger frem forslag til støtteordninger for rammede bedrifter, men nå haster det veldig å gi folk og virksomheter trygghet rundt arbeidsplasser gjennom krisen. Det haster med lønnsstøtteordning, sier næringspolitisk talsperson Torgeir Knag Fylkesnes.
Finanspolitisk talsmann i Venstre Sveinung Rotevatn etterlyser en tidsplan for ordningene.
– Når skal kompensasjonspengene komme til kommunene? Vestre sa før helgen at en milliard kroner allerede stod klare, betyr det at bedriftene allerede før jul kan få kompensert for sviktende omsetning?, spør Rotevatn.
– Venstre er også kritiske til at lønnsstøtteordningen ikke er på plass. Dette haster for alle som jobber i de rammede næringene.
