Rapport om SOS-barnebyer avdekker overgrep, korrupsjon og misbruk av midler

– Vi har ikke har levd opp til våre løfter om å sikre barns beskyttelse, sier organisasjonen selv.

Sissel Aarak

ALVORLIG: Generalsekretær Sissel Aarak sier organisasjonen tar fullt ansvar for opplysningene som kommer frem i de to eksterne rapportene.

Foto: CF-Wesenberg

Organisasjonen informerte sine norske faddere via tekstmelding onsdag ettermiddag.

Bakgrunnen er to eksterne rapporter som har avdekket en rekke alvorlige forhold ved driften av organisasjonen. Ifølge organisasjonen var det de selv som tok initiativ til granskingen.

SMS fra SOS Barnebyer

INFORMERER: Denne tekstmeldingen ble sendt ut til organisasjonens faddere onsdag ettermiddag.

Foto: Skjermdump

Rapportene avdekker enkeltsaker knyttet til overgrep, korrupsjon, misbruk av innsamlede midler. Varslere skal ikke ha blitt tatt på alvor og hendelser har blitt feid under teppet.

– Seksuelle overgrep

– Dette er dypt beklagelig og alvorlig for oss som har omsorg for barn og forvalter gaver og giveres tillit. Og ikke minst er det alvorlig for dem som er blitt rammet, skriver generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer Norge i en brev til fadderne.

Overfor NRK forklarer Aarak at hun fikk varslene på sitt bord i fjor høst og tok det videre til ekstern gransking.

– Det er mye som tyder på at man over tid har forsøkt å beskytte omdømmet for hele organisasjonen, og derfor vært redde for å løfte fram vanskelige saker som burde vært synliggjort, nettopp for at vi skulle lære og ta disse på største alvor, sier Aarak.

Det dreier seg om varsler om seksuelle og fysiske overgrep mot barn og innsamlede penger som har gått tapt som følge av korrupsjon.

– Hva tenker du om at det skjer overgrep mot barn i en organisasjon som har som mål å beskytte barn?

– Vi ser svært alvorlig på dette. Det er helt forferdelig å oppleve at alle vi som går på jobb hver dag for å ivareta barn, opplever at barn tvert imot ikke blir ivaretatt.

Aarak sier det alltid vil være en risiko for overgrep, men at det betyr at man må ha strenge retningslinjer og svært god oppfølging av enkeltsaker.

– Ethvert barn er ett barn for mye, sier Aarak.

Strekker seg tilbake til 90-tallet

Det var Klassekampen som omtalte saken først.

Til avisen forteller Aarak at enkelte av forholdene strekker seg tilbake til 90-tallet.

– Mange saker har det vært tatt tak i. De sakene som ligger så langt tilbake i tid ble ikke håndtert i henhold til de rutiner og retningslinjer vi har. Men det skyldes også at man har hatt en kultur for å skjule enkelte saker, sier Aarak til NRK.

Hun understreker at ingen norske ansatte er omfattet av sakene.

– Så langt jeg kan se, er det ingenting som tilsier at Norge har et særlig ansvar i denne saken. Dette er et internasjonalt problem, sier hun.

Ifølge Aarak dreier det seg om 22 konkrete saker, men hun utelukker ikke at det kan bli avdekket flere.

– Nå har vi begynt ved å gå ut svært åpent og vi tar tydelige grep inn mot den internasjonale organisasjonen. Vi har anmodet den nåværende ledelsen om å tre til side mens den eksterne granskingen pågår. Alle ansvarlige skal følges opp og eventuelt politianmeldes.

– Betyr det at dere ikke har tillit til den nåværende ledelsen?

– Med så alvorlige funn, er det vanskelig å ha tillit til den nå værende ledelsen.

Norsk fadder: Veldig nedslående

Norske givere til organisasjonen reagerer på opplysningene som kommer frem.

Karin Bjørnebo Løvli har hatt fadderbarn gjennom SOS-barnebyer i flere år. Hun fikk ikke tekstmeldingen i dag, men ble oppmerksom på nyheten gjennom NRK.

– Det er veldig nedslående. Jeg tenker først og fremst på barna som man trodde skulle få god hjelp gjennom dette systemet. Så virker det heller som om de har gått fra asken til ilden, sier Løvli til NRK.

Hun går nå i tenkeboksen for å vurdere om hun skal fortsette å støtte organisasjonen.

– Det er jo et dilemma siden det går ut over den jenta jeg støtter månedlig. Men jeg må vurdere om jeg skal fortsette, sier hun.

Handlingsplan

Granskingen ble innledet i november i fjor og 26. april i år fikk toppledelsen i organisasjonen resultatene på sitt bord.

Ifølge Klassekampen konkluderer rapporten slik:

«Varsler om overgrep er ikke tatt tilstrekkelig på alvor; barn har ikke blitt trodd, og overgripere har ikke blitt holdt ansvarlige, slik hver av dem burde ha vært. Kunnskap om tilfeller av misbruk eller detaljer om gjerningspersoner har ikke blitt delt, men har blitt holdt konfidensielt, med begrenset tilgang for bare nøkkelpersoner i Føderasjonen.»

Tre dager senere vedtok organisasjonen å nedsette en ekstern kommisjon som skal gå gjennom funnene i rapporten og rydde opp i uretten som er begått.

– Vi må gjøre det vi har lovet fadderne våre. Vi skal passe på at alle midler kommer helt frem og at alle ansatte trenes opp. Og vi skal sørge for at de barna som har vært skadelidende får oppreising, lover Aarak.

Norad: Veldig alvorlige anklager

SOS-barnebyer kunngjorde tidligere i dag at de har søkt om TV-aksjonen i 2022.

Den norske avdelingen av organisasjonen har hatt en rammeavtale med Norad siden 2004 og er tildelt over 97 millioner kroner i femårsperioden 2020–2024.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell var kjent med granskingen, men har ikke sett rapporten.

– Det er en fryktelig alvorlig sak for dem som er rammet av dette. Vi kommer umiddelbart til å sette oss inn i dette, slik vi gjør med alle alvorlige anklager om mislighold eller andre alvorlige forhold, sier Solhjell til NRK.

Han sier de allerede er i dialog med SOS-barnebyer om rapporten.

– Det er ingenting som per nå tyder på at norske bistandspenger er involvert, men vi ser fram til å samarbeide med SOS-barnebyer og sette oss nøye inn i forholdene.

RETTELSE: I første versjon av denne artikkelen brukte NRK feil bilde av Sissel Aarak fra Scanpix. Det er nå endret.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger