Hopp til innhold

PST: Trenger bedre verktøy for å forebygge sabotasje i Nordsjøen

– Russland ser ut til å være i en presset og isolert situasjon. Det kan føre til at de tar større sjanser, sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe.

Assisterende PST-sjef Hedvig Moe.

ADVARER: Assisterende PST-sjef Hedvig Moe sier risikoen for sabotasje og etterretning mot norsk olje- og gassvirksomhet har blitt høyere.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

I lokalene hos PST i Nydalen har det de siste dagene blitt jobbet på spreng.

Årsaken er åpenbar, det er PST som skal forebygge sabotasje i Nordsjøen og Barentshavet, etterforske det, og hele tiden vurdere risiko.

Ifølge seniorforsker ved Nupi Karsten Friis er nettopp slike sabotasjeangrep langt ifra utenkelige.

– Jeg tror ikke det skjer i morgen, men dette scenarioet må vi ta på alvor, sier han.

Samtidig sier PST at de ikke har tilstrekkelige midler til å forebygge disse handlingene.

Vil kunne overvåke mer

PST kan i dag forebygge og etterforske terrortrusler ved såkalte inngripende metoder. Det inkluderer telefonavlytting og dataavlesning.

Disse metodene kan de derimot ikke bruke når de jobber for å forebygge sabotasje, sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe.

PST ba om dette i et høringssvar til Justisdepartementet fra i fjor.

– Når det gjelder forebygging av sabotasje, så kunne vi tenke oss å ha bedre metoder til rådighet. Det betyr bruk av tvangsmidler som dataavlesning og telefonavlytting, fortsetter Moe.

Les også: Reagerer på sein skjerping etter gasslekkasjen

Guri Melby, Venstre
Guri Melby, Venstre

Har advart i mange år

PST har advart mot sabotasje mot olje og gassinstallasjoner i mange år, blant annet gjennom sine årlige trusselvurderinger, og en egen rapport i 2020.

Men nå er situasjonen enda mer kritisk.

– Vi vurderer at trusselen er enda høyere nå etter at Russland invaderte Ukraina og norsk gass har blitt viktigere, sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe.

Hun sier trusselen kan bestå i både etterretning, sabotasje og nettverksangrep.

Njord A-plattformen.

KRITISK: Norsk olje og gass står for rundt 40 prosent av all eksport fra Norge, og rundt 20 til 30 prosent av alt forbruk i store land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Foto: Equinor / Jan Arne Vold og Elisabeth Sahl

PST understreker samtidig at de ikke vet hvem som står bak eksplosjonene på gassledningene i Østersjøen eller droneaktiviteten ved flere plattformer.

Kan allerede være utplassert sprengladninger

Krigsforsker Tor Ivar Strømmen sier til NTB at regjeringen har vært bakpå i å sikre kritisk infrastruktur:

– Det er all grunn til å tro at det har vært en bevisst kartlegging og forberedelser av aksjoner mot norske rørledninger i årevis, for ikke å si tiår, sier Strømmen.

Han viser til at det i flere år er blitt observert fartøy med uvanlig oppførsel i norske farvann. Ifølge Strømmen er det åpenbart at disse fartøyene har kartlagt hvor både norske gassrørledninger og kommunikasjonskabler går.

– At noen har vært nede med ROV (fjernstyrte undervannsfartøyer) og plassert ut sprengladninger allerede, ser jeg som mer sannsynlig enn usannsynlig, sier Strømmen.

Ifølge Strømmen er det vanskelig å avdekke eventuelle sprengladninger på norske rørledninger gjennom vanlige rutineinspeksjoner. Årsaken er at deler av ledningene er dekket av grus.

Dessuten foregår mesteparten av dagens overvåking på innsiden av rørene, forklarer han.

– Hvis du sprenger noe, særlig i internasjonalt farvann, med eksplosiver som er plassert ut god tid i forveien, vil det være veldig, veldig vanskelig å bevise hvem som står bak, sier Strømmen.

Mange kokker

En Nupi-rapport fra 2018 advarte om liknende trusler, særlig med tanke på cyberangrep.

Blant annet ble det konstatert uklarheter i ansvarsområdene for de forskjellige aktørene.

Karsten Friis

Karsten Friis er seniorforsker og leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Det vi så var at det var veldig mange kokker, sier Karsten Friis, som var med på å skrive rapporten.

– Selskapene selv har hovedansvar for sin egen sikkerhet. Men straks det blir alvorlige hendelser, så kommer staten inn. Da er det veldig mange departementer og etater: Petroleumstilsynet, Olje- og energidepartementet, og så videre. Hvem har ansvar for hva og når? Dette var ganske uklart, forklarer Friis videre.

NRK har vært i kontakt med både Justisdepartementet og Olje- og energidepartementet for å få svar på kritikken. Ingen av departementene har hatt mulighet til å svare i dag.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ