Hopp til innhold

Professor: Flere får fødselsdepresjon – kort liggetid kan være en av årsakene

Professor og spesialist i samfunnsmedisin peker på kortere liggetid og dårlig mottaksapparat ute i kommunene, som årsaker til flere fødselsdepresjoner hos norske kvinner.

Fødselsdepresjon

MANGE STREVER: Ifølge studiene Eberhard-Gran viser til, strever så mange som hver sjette nybakte mamma med psykiske plager etter fødsel.

Foto: NTB scanpix

Ut ifra befolkningsstudier som har blitt gjort her i Norge de siste 15 årene, er det en klar tendens om at flere nybakte mødre får psykiske plager, sier Malin Eberhard-Gran, professor og spesialist i samfunnsmedisin ved Akershus universitetssykehus (Ahus) til NRK.

Ifølge studiene Eberhard-Gran viser til, strever så mange som hver sjette nybakte mamma med psykiske plager etter fødsel.

Dagsavisen omtalte saken først.

Malin Eberhard-Gran

Malin Eberhard-Gran, professor og spesialist i samfunnsmedisin ved Akershus universitetssykehus (Ahus) sier til NRK at

Foto: Privat

– Det er ikke bare én årsak til at en trend i et samfunn endrer seg så kraftig. Men én årsak som ikke er vanskelig å koble sammen med dette, er endringen i barselomsorgen man har sett de siste årene. Mødre skrives ut fra sykehuset veldig tidlig, uten at det er bygd opp et mottaksapparat ute i kommunene, sier hun.

Dagsavisen har den siste tiden skrevet flere saker om at den gjennomsnittlige liggetiden etter fødsel på norske sykehus. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har liggetiden sunket fra 3,2 døgn til 2,7 døgn mellom 2007 og 2016.

I tillegg viser tall fra Jordmorforeningen at det i Norge mangler mellom 600 og 700 jordmødre.

Tøft å føde

På sykehuset får nybakte mødre hjelp med amming, barnestell og mye annet. På barselavdelingen finnes det helsepersonell nybakte mødre kan prate med, som kan trøste og hjelpe, i det som for mange kan oppleves som en tøff periode.

Eberhard-Gran understreker at selv en helt normal fødsel kan være tøff for en fødende kvinne.

Hun ramser opp: Fødende kan ha fått rifter, kan ha blitt sydd, de kan få problemer med å få i gang tarmen, få forstoppelse, eller ha vannlating som ikke fungerer som den skal. I tillegg fødsel kan tilsvare flere maratonløp i energiforbruk.

– Derfor må det finnes et apparat som er lett tilgjengelig, et lavterskeltilbud ute i kommunene, sier hun.

Hvilke konsekvenser kan en fødselsdepresjon ha?

– Klarer ikke en mor å knytte seg til barnet på en normal måte, noe som kan være en bieffekt, og det vedvarer over lang tid, kan det få alvorlige konsekvenser for barnets utvikling.

– Kan få hjelp

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet, sier det er viktig at gravide og nybakte mødre som sliter får rask og tett oppfølging der de bor. Helsestasjonene har dette ansvaret i barselperioden.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Regjeringen har i budsjettet for både 2017 og 2018 styrket denne tjenesten med over 1 milliard kroner. Det har ført til en stor økning i antall årsverk, og gitt kommunene mulighet til å fange opp og gi tidlig hjelp til de som trenger det. De fleste blir raskt bedre, men mødre som har behov, kan bli henvist til oppfølging med samtaler og annen behandling, sier Erlandsen til NRK.

Hun sier at hvor lenge kvinner og deres nyfødte barn skal ligge på sykehus skal tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov, og besluttes i samråd med kvinnen.

– Det settes ingen grense for hvor lenge kvinnen kan få hjelp av sykehuset, sier Erlandsen.

AKTUELT NÅ