NRK Meny
Normal

Professor: – Karakterjaget er ulønnsomt

Nåløyet inn til høyere utdanning er blitt så trangt at tusenvis av søkere prøver igjen og igjen å forbedre karakterene i håp om studieplass. – Ulønnsomt både for samfunnet og for den enkelte, sier professor.

Kjell Salvanes (innfelt) Eksamen i gymsal

En betydelig del av de 68 000 som tok privatisteksamen i fjor, gjorde det for å forbedre karakterene. Det er ikke lønnsomt verken for den enkelte eller for samfunnet, sier professor Kjell Salvanes.

Foto: Fotogjengen/Anders Løberg/NRK

I fjor tok 68.000 privatister eksamen i fag på videregående, og en stor andel av disse gikk opp til fornyet prøve. På fem år har tallet på privatister her i landet økt med 66 prosent.

I Oslo er den relative økningen enda større. På fem år har antallet økt fra 17.000 til 46.000.

BAKGRUNN: Unge privatister får prissjokk

Parallelt med økningen har utgiftene eksplodert for fylkeskommunene. Gebyret som privatistene betaler er ikke nok til å dekke de faktiske kostnadene ved å arrangere eksamen, ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Mange tar samme eksamen gang på gang i et forsøk på å få gode nok karakterer. Det koster også studentene tid og penger.

– Dette karakterjaget er verken samfunnsmessig eller personlig lønnsomt, sier professor Kjell G. Salvanes på Handelshøyskolen i Bergen.

Veksten i antall privatister 2009-2014

Veksten i antall privatister som tar fag i videregående skole har økt fra 41 000 i 2009 til 68 000 i fjor. Tallet nærmer seg antallet som avlegger eksamen på ordinær måte i videregående skole, som var på 87 000 i fjor.

Den store veksten reflekterer både at flere tar eksamen, men aller mest at det er mange gjengangere i systemet – gjerne unge, ambisiøse studenter som jakter på en attraktiv studieplass der karakterkravet er høyt.

– En evig runddans uten gevinst

Det er ikke uvanlig at studenter tar opp igjen både 8 og 10 fag for å få et høyere karaktersnitt, og de bruker både ett og to år på det.

– Dette er å kaste bort tid og ressurser, sier professor Salvanes.

Han mener det positive er at unge har ambisjoner og vil jobbe hardt for å komme inn på studier, men:

– La oss si at du har en 5-er fra videregående i matte. Da kan du en god del. Når du har en 6-er, så kan du bitte litt mer. Og akkurat dette lille er nødvendig for å komme inn på akkurat den linja du vil inn på, for eksempel legestudiet, argumenterer han.

Kjell Salvanes

Professor Kjell Gunnar Salvanes ved Handelshøyskolen i Bergen mener mange unge ikke oppfatter alvoret i det å gå på videregående.

Foto: Eivind Senneset

Han sier kunnskapsgevinsten dermed ikke er så stor.

– Det blir en evig runddans. Det blir verre og verre å komme inn, og de som konkurrerer lærer ikke noe mer. I realiteten betaler du mer og mer for små marginer.

– Når stadig flere elever tar eksamener på ny og på ny, innebærer dette en ekstrakostnad for både samfunnet og for studentene, sier Salvanes.

LES OGSÅ: – Det lønner seg ikke å jobbe

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger