3700 pasienter i det offentlige helsevesenet krevde erstatning i 2006. De mener de har fått feil behandling eller er blitt utsatt for legetabber.
Flesteparten vil ha erstatning for operasjoner som ikke gikk som de skulle.
Klager
For eksempel ble en kvinne operert i håndleddet fordi hun var plaget av prikking og følelsestap. Men kirurgen gjorde en feil og kuttet nerven i tommelen hennes under operasjonen. Han oppdaget skaden og prøvde å fikse den, men pasienten har fortsatt problemer med fingeren.
Andre erstatningssaker gjelder kreftdiagnoser som kommer for sent eller klager på hvordan kreftsykdommen behandles. Mange pasienter krever også erstatning etter å ha fått infeksjoner ved offentlige sykehus.
Antall klager stiger
Norsk pasientskadeerstatning, NPE, ble opprettet i 1988 og har siden den gang mottatt tusenvis av klager. Antallet stiger hvert år.
NPE har ikke analysert årets tall grundig ennå, men informasjonssjef Torill Stæhr tror økningen av klagesaker skyldes at selve ordningen er blitt mer kjent. Hun mener helsepersonell er flinkere nå enn før til å fortelle pasienter om muligheten til å søke om erstatning dersom noe går galt.
- Men de kan alltid bli bedre, oppfordrer Stæhr.
Utbetalingen øker
Utbetalingen av erstatninger øker i takt med at antallet klagersaker stiger. I gjennomsnitt får en av tre pasienter større eller mindre summer hvert år for tabber og feilbehandling i helsevesenet.
Mange klagesaker blir avvist fordi det ikke kan bevises at det er en sammenheng mellom pasientens plager og behandlingen han eller hun fikk. NPE betaler nemlig ikke for tort og svie.
- Erstatningen dekker reelle økonomiske tap pasienten eller pårørende har hatt på grunn av behandlingssvikt. Men erstatningen dekker ikke for eksempel følelsesmessig savn eller sorg hvis noen er døde, sier Torill Stæhr.
- Mange som klager misforstår nok regelverket og får avslag, sier hun.
