Hopp til innhold

Pandemien har sendt Norge til det høyeste ledighetsnivået siden andre verdenskrig

Hvert 44. sekund. Så ofte søker noen i gjennomsnitt om dagpenger mens koronapandemien herjer i Norge.

Kamilla Thoresen på Debatten

Kamilla Thoresen var med i Debatten på NRK i fjor, om det å miste jobben på grunn av pandemien.

Foto: NRK

– Det er krevende å være arbeidsledig. Det er slitsomt å søke jobber. Jeg har fått tre avslag på rappen. Det er tungt å stå i.

Kamilla Thoresen er ikke alene. 700.000 personer har søkt om dagpenger siden Norge stengte ned 12. mars i fjor. I løpet av et par uker gikk Norge fra å ha det laveste ledighetsnivået på 10 år til det høyeste i fredstid.

For Thoresen har det siste året vært krevende.

– Nå får jeg vel en utbetaling på mandag. Og jeg ser jo at jeg mangler ganske mange tusen for å få betalt regningene denne måneden. Jeg får bare begynne på toppen og jobbe meg nedover, prøve å spise litt mindre og skru av strømmen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

I løpet av pandemiåret har det vært tre ganger så mange ledige som under finanskrisen. Det er 200.000 som nå søker arbeid, noe som er ca. 70.000 flere enn på det verste under finanskrisen. Tallene er hentet fra en fersk rapport om utvikling og ytelser fra Nav etter ett år med korona.

Foreløpig går pandemien hardest utover ordningen for dagpenger og lønnskompensasjon. Men Nav-direktøren tror koronaen snart også vil slå ut på andre støtteordninger.

Venter økt behov for sosialhjelp

Pandemien har hatt langt mindre påvirkning på støtteordninger som arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp enn ventet.

– På lengre sikt kan bildet bli et annet: Sannsynligheten for å søke sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og sykepenger øker når dagpengeperioden går mot slutten. Vi venter også tilstrømming av unge som får større vansker enn vanlig med å finne jobb etter endt utdanning, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

NAV-direktør Hans Christian Holte

Nav-direktør Hans Christian Holte frykter økende behov for sosialhjelp.

Foto: Håvard G. Hagen / NRK

En del av dem som ble ledige i starten av koronakrisen, har rett til dagpenger fram til oktober, mens mange av dem som mistet jobben senere har rett til dagpenger frem til våren 2022.

– På lengre sikt kan koronakrisen også føre til flere mottakere av uføretrygd og alderspensjon. Hvor omfattende dette blir er avhengig av hvordan det går på arbeidsmarkedet, sier Holte.

Jørgen Svalund er forsker ved Fafo og følger arbeidsmarkedet tett. Han sier det er en risiko for at ledigheten biter seg fast.

– Det er spesielt tøft for dem som allerede før pandemien slet med å få seg en jobb. Og det er jo tøft for dem som er nyutdannede, å komme ut på arbeidsmarkedet uten særlig erfaring. Studier fra tidligere kriser viser at det får konsekvenser for dem i lang tid etterpå.

Trenger flere studieplasser

En løsning ut av ledigheten kan være å velge en annen yrkesvei. I 2020 har 7000 personer tatt utdanning mens de har mottatt dagpenger. Søknader til Samordna opptak økte med 8 prosent i fjor. Også i år er det ventet en ytterligere økning.

Selv om Stortinget har gitt penger til flere studieplasser, vil det trolig ikke være nok. Dette kan føre til at flere trenger må gå til Nav for å få hjelp, tror Holte.

Kamilla Thoresen

Nå skal Kamilla Thoresen skrifte beite. Hun skal studere for å bli sykepleier, og håper det blir en vei ut av arbeidsledigheten.

Foto: Privat

Kamilla Thoresen er av dem har valgt å endre kurs. Hun vil bli sykepleier.

– Det er noe jeg har gått og tenkt på en stund, at det å være sykepleier kunne vært utrolig givende. Samtidig så er det en utdannelse som er en vei ut i jobb. Det er jo sykepleiermangel nå. Det er mye forskjellig jeg kan gjøre med den utdannelsen. Og nå er jeg klar for å studere igjen. Jeg gleder meg veldig til det.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ