Hopp til innhold

Regjeringen med ny lønnsstøtte for å få permitterte tilbake i jobb

Regjeringen forlenger ordningen for å få bedrifter til å ta tilbake permitterte ansatte, til 30. juni. Det foreslås også ytterligere 100 millioner kroner til opplæring.

Øyvind Lorange i Moss hotell

ØNSKER ORDNINGEN VELKOMMEN TILBAKE: Moss hotellsjef Øyvind L'Orange var én av få bedrifter som brukte ordningen med lønnsstøtte i fjor. Nå kommer en ny versjon av ordningen.

Foto: Odd Skjerdal / NRK

Fredag hentet regjeringen frem fjorårets ordning med lønnsstøtte i ny versjon. Kriseordningen gjør at bedrifter kan søke om å få penger for å hente ansatte tilbake på jobb.

Regjeringen foreslår å forlenge lønnskompensasjonen. Den skal gjelde fra 15. mars og fram til 30. juni.

– Det viktigste vi kan gjøre for å redusere de langsiktige konsekvensene av pandemien, er å sørge for at folk kommer raskt tilbake i jobb. I tillegg vil denne ordningen gjøre det lettere å hente tilbake folk som kan jobbe med å forberede bedriften på den dagen aktiviteten tar seg opp igjen, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Regjeringen sier man vil få inntil 25 tusen kroner i måneden per ansatt som tas tilbake fra permittering. Bedriftene må ha hatt et omsetningsfall på minst 15 prosent for å få støtte. Dermed blir det mulig for bedrifter som ellers ikke kan få støtte gjennom kompensasjonsordningen, som krever 30 prosent omsetningsfall, å få støtte. Maksimalt kan en bedrift få full støtte til 250 personer per måned.

Pressekonferanse om lønnsstøtteordning

Finansminister Jan Tore Sanner presenterte fredag regjeringens forslag til lønnsstøtteordning for å få flere tilbake i arbeid.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordningen med bedriftsintern opplæring foreslås forsterket med 100 millioner kroner.

– Å styrke kompetansen hos de ansatte er en viktig forutsetning for ny vekst i mange bedrifter. For noen kan det også være en god mulighet til å gi ansatte kompetansepåfyll, særlig i bransjer der pandemien vil sette varige spor, poengterer finansministeren.

Det var SV, Ap, Sp og Frp i Stortinget som kommanderte regjeringen i januar til å rulle ut ordningen.

Få søkte om støtte

I fjor hadde Moss Hotell opplevd et brutalt kanselleringsras. Hotellsjef Øyvind L’Orange forteller at lønnsstøtten ble avgjørende for å kunne hente ansatte tilbake.

– Alt raste sammen, som for de fleste andre hoteller, og det var egentlig ingenting man kunne gjøre med det, sier L’Orange til NRK.

Hotellet var likevel blant få som fikk lønnsstøtten. Da den forrige ordningen gikk ut i oktober, hadde bare 6 av 100 bedrifter søkt om støtte til å betale lønn.

Et av problemene med ordningen sist, var at hver fjerde bedrift ikke kjente godt nok til ordningen, ifølge en undersøkelse fra NHO.

Kari Elisabeth Kaski

SV finanspolitiske talsperson, stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

Kari Kaski i SV ba derfor regjeringen om at ordningen bør være en del av kompensasjonsordningen. Den gir koronastøtte til bedrifter med mer enn 30 prosent fall i inntekten.

– Sånn at de blir kompensert for å holde folk i arbeid, og ikke bare for å permittere dem, sier hun.

Men regjeringen vil ikke ha variable utgifter som lønn inn i en ordning som egentlig bare skal dekke faste utgifter.

Altså fikk SV ikke gjennomslag for å legge lønn inn i kompensasjonsordningen.

Fjerner krav fra gammel ordning

Regjeringen har likevel tatt flere grep for at den nye ordningen skal treffe bedre enn i fjor.

Grepene kommer etter flere møter med næringslivsorganisasjonene NHO og Virke, og arbeidstakerorganisasjonen LO.

– Vi er fornøyd med at regjeringen har møtt oss på mange områder. Med denne ordningen kan veien tilbake til jobb bli kortere enn veien ut av pandemien, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke til NRK.

I fjor kunne bedriftene bare få penger hvis de lovte ikke å permittere eller si opp den ansatte på nytt. Nå fjerner regjeringen kravet.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO tror derfor at flere bedrifter vil bruke ordningen fremover.

– Der hvor ordningen treffer best, er dette en vinn-vinn, sier sjeføkonom i NHO Øystein Dørum til NRK.

sjef-økonom i NHO, Øystein Dørum

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Foto: Berit Roald

Men arbeiderpartiets Eigil Knutsen mener støtten er for fleksibel.

– Høyreregjeringen gjør ikke nok for å forhindre utbytting av ansatte i bedriftene: Gamle permitterte inn, nye permittere ut. Det er feil, og vil ikke få Arbeiderpartiets støtte i Stortinget.

Knutsen mener også at nye permitteringer og oppsigleser, eller utbetaling av utbytte til eiere bør bety at støtten opphører.

Heller ikke Kaski i SV er enkel å imponere:

– Vi bestilte en ny ordning, og vi håpet på noe som ville gjelde alle ansatte og bedrifter med omsetningsfall. Det er skuffende, men ikke overraskende, at regjeringen kom med en polert versjon av en ordning som ikke fungerte. Men det er i alle fall bra at lønnsstøtten kan benyttes til opplæring.

Skal dempe frykt for ny nedstenging

Dørum i NHO er ikke i tvil om at ordningen vil bety mye for bedriftene. Bedrifter kan kvie seg for å hente ansatte. En ny nedstenging kan bety en ny periode med permitteringer som bedriften må betale de første ti dagene av.

Lønnsstøtte hjelper på usikkerheten. Håpet er at flere bedrifter vil ta sjansen på å få hjulene i gang igjen.

– Og det er vinn for den enkelte, fordi den ansatte får lønn og ikke dagpenger, samtidig som permitteringsperioden blir kortere, sier Dørum.

For L’Orange og Moss Hotell ble ordningen en måte å få driften i gang på, etter den første nedstengingen. Nå er alle de 15 ansatte helt eller delvis tilbake på jobb.

– På den tiden var det ekstremt uforutsigbart. Det er veldig mange faktorer man ikke kan styre. Og det å da ha litt sikring i bunn for å prøve å ta ansatte tilbake i jobb, det var veldig viktig for oss.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger